Hyllet tippoldefarens ekspedisjonsleder

I dag er det 150 år siden den norske eventyreren Fridtjof Nansen ble født. Det ble feiret med en stor jubileumsfest. Også Nansens medhjelpere ble fremhevet, deriblant Samuel Balto og Ole Ravna.

Ann Kristin Balto med bilde av Fridtjof Nansen.

- Jeg er nok like liten som tippoldefaren min i forhold til Fridjof Nansen, spøker Ole Ravnas tippoldebarn Ann Kristin Balto spøkefult.

Foto: Johannes Kalvemo/NRK Sápmi

– Nu som vi feirer Nansen- og Amundsen-jubileet, så er det viktig at også de som deltok på Nansens og Amundsens ekspedisjoner, blir trukket frem, sier kommunikasjonsrådgiver ved Norsk Polarinstitutt i Tromsø, Ann Kristin Balto fra Karasjok.

Hun delte ut informasjon om Nansen, men fremhevet også andre ekspedisjonsmedlemmer, der iblant hennes egen tippoldefar Ole Nielsen Ravna som deltok på Nansens Grønnlandsekspedisjon sammen med sambygding Samuel Balto.

Fridtjof Nansen på Grønland

Fridtjof Nansen på ski over Grønland.

Foto: fotograf: Fridtjof Nansen/eier: Nasjonalbiblioteket, bldsa_3b057

150 år siden Nansen ble født

Det er i dag nøyaktig 150 år siden vitenskapsmannen, eventyreren og fredsprisvinneren Fridtjof Nansen ble født og dagen ble markert med en storslagen markering på Universitetsplassen i Oslo.

Feiringen inngår i Nansen-Amundsen-året 2011 som regjeringen står bak, men i år sammenfaller to jubileer av stor betydning for Norge. Det er 150 år siden Fridtjof Nansen ble født og 100 år siden Roald Amundsen og hans menn vant kappløpet mot Sørpolen.

Formålet for jubileet er å spre kunnskap og engasjement rundt Nansen og Amundsens liv og virke og for Ann Kristin Balto er det viktig å belyse flere sider av ekspedisjonene. Også samene hadde en viktig rolle i polareventyret.

Les også: 2011 Amundsen og Nansens år

Les også: Utstilling «Snowhow. Polarheltenes læremestre: inuitter, samer og ishavsfolk»

Manglende heltedyrking

– Hvis man ser på hva som finnes på museet i Karasjok om Balto og Ravna, så er det fint lite. Jeg har tenkt på hvorfor det er slik og hvorfor vi ikke forteller denne historien. Også andre samer har vært med på polare ekspedisjoner og som ikke har blitt trukket frem, sier hun og lurer på om de er mer kjent utenfor det samiske miljøet, sier Balto.

– Jeg tror at janteloven er hard og at heltebildet finner du ikke så mye i det samiske miljøet, sier Ole Ravnas etterkommer og håper at hjembygda hennes, Karasjok får til en markering av polarheltene.