Hopp til innhold

Raser mot giftutslipp i laksefjord

– Giftutslipp vil få konsekvenser for flere land, mener Finnmark Naturvernforbund, som etterlyser en grundig konsekvensutredning før gruveselskap får slippe giftstoffer i fjorden i Sør-Varanger.

Sydvaranger Gruve ved Bøkfjorden
Foto: Arnstein Jensen / NRK

– Det er viktig å huske på at dette er et grenseområde. Giftutslipp på norsk side vil få konsekvenser både på russisk og finsk side, sier leder i Finnmark Naturvernforbund, Vera Eriksen.

Frykter død fjord

Sydvaranger Gruve AS, som ikke har vært i drift de siste ti årene, ønsker nå å starte opp driften igjen, og har søkt om å få slippe 500 tonn med kjemikalier i Bøkfjorden årlig. Et av disse skal være stoffet Lilaflot D817, som Havforskningsinstituttet betegner "som svært giftig for fisk og andre organismer som lever i vann".

En stor del av lokalbefolkningen frykter at fiske- og plantelivet i fjorden vil dø ut som følge av utslippene, noe som også Havforskningsinstituttet og Fylkesmannen i Finnmark, har støttet opp under.

Utslippsplanene skremmer lederen i Finnmark Naturvernforbund.

– Sist gang Sydvaranger Gruve var i drift, døde fjorden. Nå er det et levende fiske- og plantemiljø her, og igjen skal man risikere det? Man vet ikke ennå hvilke konsekvenser utslippene vil ha for fjorden og nærmiljøet rundt, sier Vera Eriksen.

Konsekvenser over landegrenser

– Dette vil få konsekvenser også på russisk og finsk side. Har man tatt hensyn til det? Det er ikke riktig å gi klarsignal for dette før en konsekvensutredning er på plass, sier Vera Eriksen.

Kommunestyret i Sør-Varanger har gått inn for å gi tillatelse til utslippene.

– Vi er veldig opptatt av å gi et positivt signal til Statens forurensningstilsyn som til slutt skal ta stilling om dette er miljø- og utviklingsmessig forsvarlig, sier ordfører Linda B. Randal til NRK Sámi Radio.

– Usynlig Sameting

Leder i Finnmark Naturvernforbund, Vera Eriksen, etterlyser Sametinget i denne saken.

– Sametinget har vært usynlig. De skulle for lenge siden tatt denne saken opp innad i Sametinget og offentlig debattert denne saken. Sametinget har en plikt å følge med på miljøsaker, spesielt saker som vil ha konsekvenser over flere landegrenser, sier Eriksen.

– Men hvis Sametinget ikke har blitt spurt om sin mening?

– Sametinget kan jo som et selvstendig organ ta opp enkeltsaker og be om å få gi sin mening. Det er Sametingets plikt i slike store saker som vil angå mange samer i Finnmark. De burde vært på banen for lengst, mener Eriksen.

Sametingspresidenten bekrefter at Sametinget ikke har vært hæringsinstans i saken, og skylder på stort arbeidspress.

– Det er ikke alle saker som kommer til Sametinget, men vi har selvsagt anledning til å si vår mening. Sametinget jobber med mange saker, og vi kan ikke følge med på alle saker. Det må man forstå, Sametinget har ikke kapasitet til alt, sier sametingspresident Egil Olli (Ap).

Tror ikke på godkjennelse

Fagansvarlig for miljøgifter i Bellona, Marius Dalen, tror ikke at gruveselskapet får den nødvendige godkjennelsen fra Statens Forurensningstilsyn (SFT) som skal ta stilling til om søknaden er miljømessig forsvarlig.

– Det må mye mer utredninger til for å få oversikt over konsekvensene for Bøkfjorden. Hvis forurensningsmyndighetene nå sier ja og godtar den utslippssøknaden for utvidelse av virksomheten, så vil det etter vår mening være basert på sviktende faglig grunnlag om miljøkonsekvensene, sier Dalen.

Han minner om at Neiden og Bøkfjord som er etablerte nasjonale laksefjorder, er områder hvor man plikter å være ekstra varsom med tanke på å tillate nye utslipp, og gis et utvidet vern. Han tror at SFT vil kreve en konsekvensutredning fra bedriften.

– Det er bedriftens ansvar å sørge for at de faktisk vet hvilken miljøpåvirkning deres drift vil ha. Det er ikke for mye å forlange at de utreder konsekvensene. Først da kan man avgjøre om bedriften skal kunne utvides eller ikke, og eventuelt hvor stor den utvidelsen kan være etter de miljøhensyn i det området, sier han.

Marius Dalen, fagansvarleg i Bellona.
Foto: Bellona

Departementet taus

I en e-post fra Miljøverndepartementet, får NRK Sámi Radio opplyst dette:

" Det er Sørvaranger gruver som har søkt om endring av utslippstillatelsen de fikk i 2008. Søknaden er til behandling i SFT og departementet er klageinstans. Derfor kan ikke statssekretæren uttale seg i denne konkrete saken",

Korte nyheter

  • – Kult å spille en samisk rolle

    Hovedrolleinnehaver Eva Nergård (12) syns det er spennende å spille samejente i filmen «Forbannelsen».

    – Det er veldig kult. Jeg er jo same selv. Jeg syns det er fint at man får samer til å spille samer, sier den sympatiske jenta fra Tromsø.

    Også Tromsø-gutten Mikkel Rundberg (19) er stolt over sin samiske rolle i filmen.

    – Jeg er jo nordsame selv. Derfor føles det veldig rett å spille denne rollen, sier Rundberg.

    Thrilleren «Forbannelsen» av Henrik Martin Dahlsbakken hadde førpremiere i Tromsø onsdag kveld. Selve premieren er på fredag.

    Forbannelsen, Mikkel Rundberg, Henrik Martin Dahlsbakken og Eva Nergård
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámediggái 582 miljovnna

    Norgga Sámediggái árvaluvvo badjelaš 582 miljovnna kruvnna boahttejahkái, boahtá ovdan ráđđehusa stáhtabušeahtta árvalusas. Dát lea sullii 22 miljovnna kruvnna eambbo go maid dán jagi leat fitnen.

    Sámedikki boahttejagi bušeahttadárbu lea 848,7 miljovnna kruvnna.

    Sametinget i Karasjok
  • Nuvttá mánáigárdi buorre doaibmabidju

    Ráđđehus deaivá bures go sii árvalit stádabušeahtas nuvttá mánáidgárddi Davvi-Romssas ja Finnmárkkus, nu oaivvilda UiT vuosttašamanueansa Jonas Stein. Stein lei Solberg-ráđđehusa lávdegottis, mii guorahalai makkár váikkuhus lea boaittubeale báikkiid demografiijahástalusain. Son dadjá ahte sii konkluderejedje ahte ferte leat eambbo ulbmilaš doaibmabidju, ja čujuha ahte nuvttá mánáidgárdi lea oaivvilduvvon mánnáolmmošbearrašii.

    Jonas Stein.
    Foto: Anne Lise Norheim