Hopp til innhold

Rapport stempler canadiere som rasister

Det canadiske samfunnet sliter med dårlige holdninger overfor urfolk, viser rapport. Urfolksleder mener samene opplever noe av det samme.

Forsvunne og drepte urfolkskvinner i Canada

FORSVUNNET ELLER DREPT: Mer enn 1200 urfolkskvinner og jenter har forsvunnet eller blitt drept i løpet av de siste 30 årene. Tallet kan være betydelig større.

Foto: APTN

– For mange ikke-urfolk er det viktig å slutte med den tillærte tenkemåten, uttaler kommisjonsleder Marion Buller til APTN.

Mandag kom sluttrapporten fra den nasjonale canadiske undersøkelsen om savnede og drepte urfolkskvinner og jenter.

Rapporten på 1200 sider kaller det folkemord, stempler canadiere for rasister og apatiske, og krever endringer.

Justin Trudeau

FORSIKTIG: Statsminister Justin Trudeau.

Foto: APTN

Statsminister Justin Trudeau var til stede under gårsdagens offentliggjøring. Til tross for flere tilrop fra salen valgte statsministeren å ikke bruke ordet folkemord i sin tale.

–Urfolkskvinner forsvinner, utsettes for vold og drepes. Etterforskningen har fått lav prioritet. Det er uakseptabelt og det må det bli slutt på, sa Trudeau i sin tale ifølge ABC News.

Handling og fravær av handling

Den canadiske rapporten konkluderer med at volden urfolkskvinner og jenter opplever blir møtt med handlinger og fravær av handlinger fra myndighetene, som har sine røtter i kolonialisme og kolonialistiske ideologier.

Kommisjonen kommer med mer enn 230 anbefalinger.

Savnede og drepte urfolkskvinner i Canada

DYPT SAVNET: De pårørende har i årevis kjempet for at deres sak skal få oppmerksomhet, slik at det skal skje endringer. Den nye rapporten gir saken nasjonal oppmerksomhet.

Foto: APTN

I rapporten foreslås det at det opprettes et uavhengig, sivilt organ for å overvåke undersøkelser av konflikter som oppstår med urfolk og offentlige tjenester.

Det må opprettes et kriseteam for forsvunne og drepte urfolkskvinner og jenter.

Politiskolene i Canada må gi politistudentene opplæring i urfolkskunnskap.

– Jeg håper det vil komme øyeblikkelige endringer i hvordan saker som angår urfolk behandles, håper Melanie Morrison. Hennes datter Tiffany forsvant 18. juni 2006.

– Også samer opplever rasisme

Anne Nuorgam fra Utsjok er leder i FNs permanente forum for urfolk. Hun syns rapporten er trist lesning.

– Mange urfolkskvinner i Canada har det vondt og lider. Deres pårørende opplever avmakt fordi de opplever at politi og rettsvesen ikke bryr seg, sier Nuorgam.

Den samiske FN-toppen sier at samer også opplever rasisme, om enn ikke i samme grad som urfolk i Canada.

Anne Nuorgam

TRIST: Leder for FNs permanente forum for urfolk, Anne Nuorgam.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Rasistiske holdninger fra storsamfunnet fører til stigmatisering av samer.

– I Utsjok har vi flest barnevernssaker i landet. Der bor det mange samer, og derfor er det samene som stemples. Det gjør det enda vanskeligere å snakke åpent om dette, forklarer Nuorgam.

Samenene er gjennom tidene blitt sett ned på og oppfattet som mindreverdige. Derfor skulle de forsnorskes.

Den dag i dag er det sterkt nedlatende holdninger til samene. En mann i 50-årene fra Nordland er blitt dømt for hatefulle ytringer mot samene.

Nuorgam mener at Norge, Sverige og Finland kan lære av Canada.

– Deres sannhets- og forsoningskommisjon er allerede ferdig med sitt arbeid. Nå kom denne rapporten om forsvinning og drap av urfolkskvinner. I Norge har sannhets- og forsoningskommisjonen nettopp satt i gang sitt arbeid. Nå kan vi håpe av Finland og Sverige også setter i gang et slikt tiltak, håper Nuorgam.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK