Hopp til innhold

– Stakk i hjertet

Mange har latt seg berøre og sjokkere av historien om Ragnhild Nystad fra Karasjok. Hun fikk ikke permisjon til morens begravelse.

Ragnhild Nystad

Ragnhild Nystad sier varmen fra folk varmer. Dette bildet er tatt i 2008 da Norske Samers Riksforbund hedret Nystad for innsatsen som samepolitiker. Hun har blant annet vært visepresident på Sametinget.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det er trist å figurere i medier med en slik sak, sier Nystad selv til NRK.

– Men samtidig er det godt å kjenne varmen både fra folk i bygda og fra dem som sendte e-post og sms. Folk forsto ikke hvordan dette kunne skje. Det varmer også at politikere på Stortinget har latt seg berøre av denne saken, sier hun.

– Forferdelig kjedelig sak

Mange i Norge ble sjokkert av historien om Ragnhild Nystad fra Karasjok som ikke fikk permisjon til sin mors begravelse . På en gul liten lapp fikk hun beskjed om at søknaden om permisjon var kommet for sent.

– Da jeg fikk beskjeden, satte jeg meg ned og gråt, sa 65-åringen torsdag.

Solveig Boine Nikkinen

Varaordfører Solveig Boine Nikkinen i Karasjok.

Foto: Tor Máhtte Eira Mathisen / NRK

Fredag hadde ingen fra administrasjonen i Karasjok kommune tatt kontakt med henne.

– Varaordføreren sendte imidlertid en melding hvor hun viste støtte og sympati, forteller Nystad.

Solveig Boine Nikkinen (Ap) er varaordfører i kommunen.

– Da jeg leste saken om Ragnhild på NRK.no, stakk det skikkelig i hjertet. Det er en forferdlig kjedelig sak, sier hun.

– En jobb å gjøre innen personalhåndtering

Boine Nikkinen skal ta kontakt med rådmannen for å be om en opprydding.

– Retningslinjene er nok tydelige, men man må se på situasjonen i hver enkel sak. Det må ikke være en minste tvil om permisjonssøknader av denne typen, sier hun til NRK.

Medlem av Stortingets arbeid- og sosialkomité, Laila Marie Reiertsen (Frp) reagerer sterkt.

– Karasjok kommune har en jobb å gjøre innen personalhåndtering. Det må ikke være slik at ordene sunn fornuft ikke er fremmedord, sier hun til NRK.

Laila Marie Reiertsen

Stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen.

Foto: Privat

Reiertsen viser også til hovedtariffavtalen i forbindelse med velferdspermisjoner.

– Det skal ikke være noen grunn til å havne i en slik situasjon som Nystad. Slik behandler man ikke arbeidstakere i dette landet, sier stortingspolitikeren.

Elin Holmgren er leder i Norsk Sykepleierforbund i Finnmark. Også hun synes behandlingen Nystad har fått, er uverdig.

– Vi har ikke hørt om slike tilfeller tidligere, sier Holmgren.

Svarer på gule lapper

Flere andre ansatte i Karasjok kommune har opplevd lignende behandling som Ragnhild Nystad når det gjelder tilbakemeldinger på ordinære permisjonssøknader.

– Jeg søkte om permisjon omlag en måned før jeg trengte den, men først dagen før jeg skulle avgårde, kom svaret på en gul lapp. Det er en underlig måte å kommunisere med sine ansatte på, sier en ansatt som ønsker å være anonym.

Varaordfører Solveig Boine Nikkinen liker ikke en slik form for saksbehandling hvor svar på permisjonssøknader overbringes på gule lapper.

– I Ragnhild Nystads tilfelle var det uverdig. Man sender ikke en melding på en lapp til et menneske som er i en sorgsituasjon, sier hun.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK