Hopp til innhold

Følger opp voldsvideo: – Vi må kunne reagere raskt når noe sånt skjer

Rådmannen har fått direktehenvendelser fra noen innbyggere etter at en video av grov vold ved kommunens skole ble offentliggjort.

Kent Valio

LAGER NYE RUTINER: Kent Valio er rådmann i Kautokeino kommune. Han forteller til NRK at de er i gang med å utarbeide egne rutiner for hva som skal gjøres dersom skoleelever utsettes for trusler eller vold.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det er noen som har henvendt seg til meg direkte etter at videoen kom ut i media. Jeg kan selvfølgelig ikke si noe om hva vi snakket om på grunn av taushetsplikt, sier rådmann for Kautokeino kommune Kent Valio.

NRK publiserte denne uken en video av grov vold fra kommunens skole etter at videoen hadde blitt lagt ut på en Instagram-konto med over 55 000 følgere.

Politiet har uttalt at det ikke er noe som indikerer at videoen er arrangert, men at det er en reell voldshendelse.

Flere har reagert på videoen. Rådmann Valio mener det er viktig at slike hendelser kommer fram i lyset.

– Det er naturligvis interesse for denne typen saker. Jeg mener det er bra at dette er kommet fram i offentligheten, sier han.

Informerte elever i dag

– I går har skoleelevene fått mer informasjon i saken. Videre sendes det møteinnkallelse til foreldrene, der de vil få vite mer og kan komme med spørsmål i saken, forteller rådmannen.

– Vi har rutiner i kommunen for hva som skal gjøres dersom det fremmes voldstrusler, eller dersom voldshendelser forekommer.

Etter det rådmannen vet er ikke vold noe som er utstrakt blant elevene i Kautokeino, men én eller to hendelser er for mye og uakseptabelt mener han.

Derfor vil de hindre at slike episoder forekommer.

Lensmann i Alta politidistrikt Øyvind Lorentzen

POLITI: Lensmann i Alta-lensmannsdistrikt Øyvind Lorentzen sier at det foreløpig ikke er noe nytt å melde i voldsvideo-saken.

Foto: Skjermdump / NRK

– Vi har ikke egne rutiner for hvordan man går fram når elever slåss. Dette vil vi gjøre slik at det kan reageres raskere dersom elever slåss eller mottar voldstrusler, sier Valio.

Saken etterforskes

Lensmannskontoret i Kautokeino etterforsker saken. Talsmann for politiet i saken og lensmann for Alta-lensmannsdistrikt Øyvind Lorentzen sier til NRK at det ikke er noe nytt å melde i saken.

– Lensmannskontoret i Kautokeino har begynt med forebyggende planer, men konkret hva dette går ut på er det lensmannskontoret som svarer på, sier Lorentzen.

NRK har ikke lyktes å få kommentar fra polititjenesteleder Klemet Klemetsen i Kautokeino.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK