Hopp til innhold

"Puma" glad over samiske Puma-sko

- Jeg har gitt Puma så mye reklame at de bør gi meg et par av de nye samiskinspirerte skoene, ler Sametingets visepresident Johan Mikkel Sara, eller "Puma" som han også kalles.

Sametingets visepresident Johan Mikkel Sara

Sametingets visepresident Johan Mikkel 'Puma' Sara

Foto: Kenneth Hætta, Sametingets pressebilde

Lørdag lanserte det internasjonale kles- og skomerket Puma en ny samiskinspirert skomodell.

Det samiske flagget på såla

Skoprosjektet som klesmerket Puma har holdt på med i to år ble lansert lørdag. Prosjektet gikk ut på å fornye en eldre skomodell, Puma Clyde. Skobutikken Sneakers and stuff i Stockholm fikk oppdraget med å designe skoen.

Sneakers and stuff ville med skoen vise en del av Sverige og derfor ble det en sko med samisk inspirasjon. Skoens ytterdel er av reinskinn, foret har skobåndsmønster og sålene er utsmykket med det samiske flagget.

På denne måten ønsker de å lære folk om samene.

Første med Puma-sko

Sametingets visepresident Johan Mikkel Sara har hatt kallenavnet "Puma" siden han som liten gutt fikk nye fotballsko av merket Puma.

- Jeg tror jeg var den første i Kautokeino som fikk Puma-sko, så derfor begynte de å kalle meg "Puma", ler Puma.

Puma clyde x Sneakers N Stuff

Den nye skoen Puma Clyde x Sneakersnstuff Sample er laget av reinskinn.

Foto: www.sneakersnstuff.com

Han er fornøyd med at Puma lanserer en samiskinspirert sko.

- Det er veldig bra. Jeg har ikke sett skoen selv, men etter det jeg hører så er det en fin sko. Det er bra at et stort merke som Puma lager slike sko.

- Burde få noen sko

- Puma burde gi meg noen par sko for jeg har reklamert så mye for Puma-navnet, jeg hadde fortjent det, i hvertfall en gang i året, ler Puma.

Pumas nye samiskinspirerte sko

Innersåla i den nye Puma-skoen blir prydet av det samiske flagget

Foto: www.sneakersnstuff.com

- Men hvis du ikke får slike sko, vil du da kjøpe et par?

- Det kan nok hende at jeg kjøper dem. Jeg må først se hvordan de ser ut og om de er laget også for menn.

Ikke fornærmet

Puma er ikke fornærmet over at innersåla blir prydet av det samiske flagget, at man rett og slett må trø på det samiske flagget.

- Det kan jeg ikke kommentere før jeg har sett skoen. Det er ikke bra om man må trø på flagget, men jeg tror ikke at det er tenkt slik. Jeg har sett andre sko med flaggfarger på, så jeg tror ikke det knyttes til selve flagget.

Inntekt til samisk ungdom

Klesmerket Puma skal selge 606 par av de nye skoene og fem prosent av salgsinntekten skal gå til Sáminuorras organisasjon i Sverige.

Leder Lars-Miguel Utsi i Sáminuorra var med på lørdagens lansering i Stockholm. Utsi tok da imot en sjekk på 10 000 kr.   

- Det er bra når den samiske kulturen kan bidra til noe som dette, og når et internasjonalt firma gjør noe som dette så kommer det til å høres, sier Utsi.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK