Hopp til innhold

Provosert av rovviltrapporten

For sametingsråd Vibeke Larsen var rovviltrapporten fra Nord-Trøndelag en provoserende lesing. – Det virker som om de vil ha bort reindrifta og ikke rovdyrene, sier Larsen.

Vibeke Larsen
Foto: Arbeiderpartiets sametingsgruppe

Hun mener at departementene med denne rapporten prøver de å selge argumenter om reguleringsmuligheter for reindrifta, som et avbøtende tiltak for å redusere rovvilttap.

– For meg virker det som om arbeidsgruppen har brukt mest tid på å vurdere hvorvidt det er plass til reindrifta i Nord-Trøndelag. Og da mener jeg at det blir feil fokus i saken, sier Larsen.

– Vi visste ingenting

Rapporten tar for seg konfliktsnivået mellom rovdyr og reindrifta i Nord-Trøndelag, og ble tidligere denne uken lagt frem av Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen, på et valgmøte i Snåsa.

LES OGSÅ: Klar melding til sameministeren: – Gjør noe med rovdyra

Bak rapporten står Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet. Disse to departementene nedsatte en arbeidsgruppe uten å informere Sametinget om arbeidet.

– Vi visste ingenting om dette. Det i seg selv viser departementenes manglende respekt for den samiske befolkningens medinnflytelse i saker som gjelder samer, sier Larsen.

– Lukker øynene

Larsen mener at departementene lukker øynene for de utfordringene reindriftsnæringen daglig må kjempe med.

– Ta heller ansvar for det virkelige problemet, de stadig økende rovviltbestandene, sier Larsen.

Nå vil Sametinget ha en ny gjennomgang av rovviltpolitikken i Norge.

– Vi har ingen tid å miste, det er mange reindriftssamer som vurderer å avvikle på grunn av rovvilt. For meg er dette svært alvorlige signaler, sier Vibeke Larsen.

LES OGSÅ: – Grensen er nådd

Korte nyheter

  • Ruošša aviisa doaimmaheaddji čilge manin son almmuhii «fake news»

    Muhtin Ruošša mediat leat almmuhan artihkkaliid gos atnet Silje Karine Muotka gáldun. Hástalus lea ahte sámediggepresideanta ii leat goassige háleštan dáid mediain.

    Muotka oaivvilda iežas atnon propagándii ruošša bealde.

    – Lea hui unohas. Doaivvun ahte ruoššabeale sámit eai jáhke dasa mii čállo.

    Aviisa «Indigenous Russia» maid almmuhii artihkkala gos Muotka sitáhtat leat atnon, muhto doaimmaheaddji Dimtry Berezhkov lohká dan leat dahkan čájehan dihtii makkár giellásiid Ruošša mediat čállet.

    – Muotka lea vásihan behtolaš mediaid ja profešuneala propagandistaid. Sii dahket muitalusaid mat čájehit oarjemáilmmi heajos láhkai, muitala Berezhkov.

  • Nuvttá psykologaš veahkkeápplikašuvnna "Psykolog i lomma" badjeolbmuide

    – Sisabahkkemat, boraspiret, mo boazodoallu hálddašuvvo Norggas earret eará váivvidit boazodoalliid, maiddái guohtunroasut lasihit psyhkalaš hástalusaid boazodoalus, lohká boazodoalu HMS ráđđeaddi Anna Kristine Sokki Bongo.

    Golmma jagi prošeavttas "dearvvašvuohta, biras ja sihkkarvuohta boazodoalus" bođii ovdan, ahte lea dárbu psyhkalaš veahkkenevvui.

    Boazodoalu HMS ráhkadii ápplikašuvnna ovttas overvinne-fitnodagain.

    Gula jearahallama Anna Kristine Sokki Bonguin ápplikašuvnna birra otná veaigesáddagis.

  • Nuorra artisttat ožžot lávllačállinveahki

    Mannan vahkkoloahpa lágiduvvui lávllačállindeaivvadeapmi Oslos, gos nuorra sámi artisttat barge ovttas hárjánan buvttadeddjiiguin.

    Sii ráhkadit lávlagiid mat soitet gilvalit boahtte jagi Sámi Grand Prix gilvvus. Dán vahku, juovlamánu 1. beaivvi lea áigemearri dieđihit iežas luđiid ja lávlagiid dohko.

    Lágideaddji lea Ella Marie Hætta Isaksen, guhte ieš lea hárjánan lávllačálli. Son lea dán deaivvadeami lágidan ovttas JM Norway:ain ja Sámi musihkkafestiválain.

    Loga ášši dárogillii.