Hopp til innhold

Protesterer mot russisk laksekrav

Russernes krav om å redusere laksefisket i Varangerfjorden, skaper opprør. Også Sametinget reagerer.

Liss-Ellen Ramstad

– Når Russland krever innskrenkinger i sjølaksefisket på norsk side og samtidig rapporterer om gode forhold i sine egne elver, fremstår dette som et forsøk på å forskyve ressursutnyttelsen fra sjølaksefiskerne i Norge til fordel for turistnæringen i Russland, mener Liss-Ellen Ramstad, rådgiver i rettighetsseksjonen ved Sametinget.

Foto: FOTO: Privat

– Norske myndigheter må være varsomme med å vise ettergivenhet i denne saka, mener Liss-Ellen Ramstad, rådgiver i rettighetsseksjonen ved Sametinget.

Hun mener at Klima- og Miljøverndepartementet har begynt i feil ende når de har bedt om en utredning om hvordan fangst på laks som skal vandre videre til Russland kan reduseres.

– Saken må utredes med utgangspunkt i spørsmålet om det i det hele tatt er grunnlag for å redusere fangsten.

Også Finnmark sjølaksefiskeforening har tidligere protestert kraftig på kravet fra Russland om å redusere sjølaksefisket på norsk side.

Astrid Daniloff, leder for Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag

Kravet fra russiske myndigheter er et strupetak på sjølaksefisket, mener lederen i Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag, Astrid Daniloff.

Foto: Berit Nystad / NRK

Russiske myndigheter hevder at norske laksefiskere rett og slett tar for mye russisk laks. Derfor har departementet bedt Miljødirektoratet om å se på hvordan fangsten av russisk laks i Varangerfjorden kan begrenses.

Russland begrunner kravet med funn fra Kolarctic-prosjektet, der det er påvist hvor stor andel laks som fangstes i Norge som har opprinnelse i elvene i Russland.

Men Sametinget tar ikke påstandene fra Russland for god fisk. Derfor hadde de et eget møte med Utenriksdepartementet om saka for en uke siden. På møtet deltok også representanter fra Klima- og miljøverndepartementet.

Bryter konsultasjonsavtalen

Utredningen fra Miljødirektoratet er satt i gang uten at spørsmålet er tatt opp med Sametinget på forhånd. Dette mener Sametinget er et brudd med konsultasjonsplikten myndigheter har i saker som angår den samiske befolkningen.

– Denne plikten gjelder på alle stadier av en sak, også i forbindelse med utredninger, forklarer Ramstad.

Hun er delvis fornøyd med løftene som de fikk fra møtet i Oslo. Fra nå av skal Sametinget og rettighetshavere bli konsultert i den videre saksprosessen.

Nasjonal interesse

Sametinget ønsker også å sikre sjølaksefisket som en nasjonal interesse.

Også dette budskapet ble tatt på alvor av Utenriksdepartementet, noe som Sametinget er fornøyd med, forteller Ramstad.

– I spørsmålet om hvordan Norge skal forholde seg til kravet fra russiske myndigheter, må det legges betydelig vekt på at Russland ikke har påvist noen svake laksestammer i russiske elver som Norge beskatter. Et fravær av slike funn tilsier at Norge ikke trenger å legge vesentlig vekt på innspillene. Utspillet fremstår dermed mer som et forsøk på å få en større del av fisket inn i områder under russisk jurisdiksjon enn et forsøk på å styrke bestanden av laks, mener Sametinget.

– Ikke noe nytt

– Fiskerne i grenseregionene har alltid utnyttet naturressursene der de bor. At sjølaksefiskere fisker på laks som skal vandre videre er derfor ikke nytt for oss, sier Ramstad.

I denne sammenheng mener hun at det også må legges vekt på urfolkshensyn.

Miljødirektoratet vil holde et møte i Kirkenes før en utredning sendes ut på høring. Alle parter er invitert til dette møtet som avholdes torsdag 2. oktober.
Sametinget blir representert ved rådgiver Liss-Ellen Ramstad og seniorrådgiver Per Oskar Andersen fra næringsseksjonen.

– Norge er ikke bedre

Også lederen i Sør-Varaner Sjølaksefiskarlag, Astrid Daniloff, deltar på møtet i Kirkenes. Hun håper på et samstemt opprør fra fiskere mot kravet fra Russland.

– Men heller ikke norske myndigheter synes å være noe særlig bedre. De griper begjærlig anledningen til å redusere laksefisket i sjøen til fordel for elvefiske og de få som ønsker å tjene seg søkkrik på fiskekortsalg. Snart er det ingenting igjen av norsk sjølaksefiske, mener Daniloff.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK