Hopp til innhold

Professor: - Fraflyttede utsettes for dobbeltstraff

– Folk som er blitt tvunget til å flytte fra sjøsamiske bygder, blir straffet dobbelt når de i tillegg mister opparbeidede rettigheter, mener professor Øyvind Ravna.

Øyvind Ravna

– Passivt bruk kan i henhold til norske rettsprinsipper, ikke føre til tap av eiendomsrett, mener professor Øyvind Ravna.

Foto: Privat

Øyvind Ravna som er professor i rettsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø reagerer på deler av konklusjonene som Finnmarkskommisjonen har i sin rapport for felt 6 Varangerhalvøya vest . Her går det frem at sjøsamer mister rettigheter på grunn av fraflytting .

  • HØR:

– Jeg reagerer på at folk må være bosatte i en bygd uten veiforbindelse og uten normal infrastruktur, for at de skal kunne utøve den eiendomsretten de i utgangspunktet har, svarer Ravna som har inngående kjennskap til rettighetspørsmål i Finnmark.

I 2013 ga han ut boka «Finnmarksloven – retten til jorden i Finnmark». Her tar han for seg de største enkeltendringene av eierskapet til de mest sentrale samisk landområdene i moderne tid.

Ávvir avis omtalte saken først.

Kommisjonen forutsetter aktiv bosetting

Finnmarkskommisjonen har konkludert med at Finnmarkseiendommen (FeFo) eier grunnen på Varangerhalvøya vest .

Finnmarkskommisjonen

Finnmarkskommisjonens rapport for felt 6 Varangerhalvøya vest, ble offentliggjort mandag denne uka i Indre-Finnmark tingrett.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Men det er ett unntak. Gulgofjord i Berlevåg med et areal på 30 000 dekar står i en særstilling. Da stedet ble fraflyttet tidlig på 1970-tallet var det her etablert en kollektiv rett til utmarksbruk for bygdefolket på lik linje med en grunneiers rett.

Retten har ikke falt bort, har Finnmarkskommisjonen funnet ut. Samtidig slår de fast at den likevel ikke kan utnyttes før det igjen blir etablert en fastboende bygdebefolkning i Gulgofjord. Inntil videre ligger derfor eierbeføyelsene til FeFo.

Det er denne konklusjonen som Ravna reagerer på

– Opparbeidet rett kan i henhold til norsk lovgivning ikke gå tapt på grunn av passivitet, mener Ravna.

– Begrepsforvirring

Professoren mistenker kommisjonen for å ha gått surr i begreper som bygdeallmenningsrett og bygdelagsrett.

– Bygdeallmenningsrett er enkelt forklart en rett som jordbrukere har til hogst og beite i allmenningen. Denne forutsetter aktiv bosetting. Bygdelagsrett forutsetter derimot ikke at du bor aktivt i bygda, forklarer Ravna.

Lysglimt

Men professoren gir også ros til Finnmarkskommisjonens siste utredning.

– Det er gledelig at kommisjonen har kommet frem til at bruk i samiske områder kan lede til eiendomsrett. De har gjort en god og grundig vurdering for rettsituasjonen frem til 1970 da denne lille bygda ble fraflyttet på grunn av forfeilet norsk distriktspolitikk, svarer Ravna.

Professoren mener dette er verdt å merke seg, og kan være nyttig for folk å vite i andre områder hvor kommisjonen fortsetter med sine utredninger.

Korte nyheter

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.

  • Helse Nord med ny handlingsplan for personell, utdanning og kompetanse

    Helse Nord legger frem en ny handlingsplan for å tiltrekke flere ansatte til sykehusene i landsdelen.

    Det skriver Nordlys.

    Handlingsplanen har 20 tiltak og vil vedtas av Helse Nord-styret torsdag,

    Tiltakene er blant annet å innføre jobbgaranti for lærlinger, gjennomføre omdømmekampanjer og forbedre spesialistutdanning for leger.

    – Handlingsplanen er sentral for den pågående omstillingen i Helse Nord. De 20 tiltakene i planen skal bidra til å redusere bemanningsutfordringene i regionen, sier administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind, til avisen.

    Helse Nord, Marit Lind
    Foto: Mathias Sommerseth Kjellmo / NRK