Øyvind Ravna som er professor i rettsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø reagerer på deler av konklusjonene som Finnmarkskommisjonen har i sin
. Her går det frem at .- HØR:
– Jeg reagerer på at folk må være bosatte i en bygd uten veiforbindelse og uten normal infrastruktur, for at de skal kunne utøve den eiendomsretten de i utgangspunktet har, svarer Ravna som har inngående kjennskap til rettighetspørsmål i Finnmark.
I 2013 ga han ut boka «Finnmarksloven – retten til jorden i Finnmark». Her tar han for seg de største enkeltendringene av eierskapet til de mest sentrale samisk landområdene i moderne tid.
Ávvir avis omtalte saken først.
Kommisjonen forutsetter aktiv bosetting
Finnmarkskommisjonen har konkludert med at
.Men det er ett unntak. Gulgofjord i Berlevåg med et areal på 30 000 dekar står i en særstilling. Da stedet ble fraflyttet tidlig på 1970-tallet var det her etablert en kollektiv rett til utmarksbruk for bygdefolket på lik linje med en grunneiers rett.
Retten har ikke falt bort, har Finnmarkskommisjonen funnet ut. Samtidig slår de fast at den likevel ikke kan utnyttes før det igjen blir etablert en fastboende bygdebefolkning i Gulgofjord. Inntil videre ligger derfor eierbeføyelsene til FeFo.
Det er denne konklusjonen som Ravna reagerer på
– Opparbeidet rett kan i henhold til norsk lovgivning ikke gå tapt på grunn av passivitet, mener Ravna.
– Begrepsforvirring
Professoren mistenker kommisjonen for å ha gått surr i begreper som bygdeallmenningsrett og bygdelagsrett.
– Bygdeallmenningsrett er enkelt forklart en rett som jordbrukere har til hogst og beite i allmenningen. Denne forutsetter aktiv bosetting. Bygdelagsrett forutsetter derimot ikke at du bor aktivt i bygda, forklarer Ravna.
Lysglimt
Men professoren gir også ros til Finnmarkskommisjonens siste utredning.
– Det er gledelig at kommisjonen har kommet frem til at bruk i samiske områder kan lede til eiendomsrett. De har gjort en god og grundig vurdering for rettsituasjonen frem til 1970 da denne lille bygda ble fraflyttet på grunn av forfeilet norsk distriktspolitikk, svarer Ravna.
Professoren mener dette er verdt å merke seg, og kan være nyttig for folk å vite i andre områder hvor kommisjonen fortsetter med sine utredninger.