Hopp til innhold

Professor i urfolkspolitikk: – Sterkt protestsignal at sametingsleder vil gå av

Professor Rauna Kuokkanen mener finske myndigheter må ta dette seriøst.

Klemetti Näkkäläjärvi

Leder i Sametinget på finsk side, Klemetti Näkkäläjärvi

Foto: Ođđasat / NRK

– Det at Klemetti Näkkäläjärvi vil gå av som leder i Sametinget på finsk side er et sterkt protestsignal og forteller at situasjonen er veldig alvorlig, noe som riksdags- og regjeringspolitikere i Finland også må ta alvorlig, sier professor i urfolkspolitikk Rauna Kuokkanen.

Kuokkanen sier at det at sametingslederen vil gå av ikke skjer i hvilken som helst sak og at man derfor må ta saken veldig alvorlig når det skjer.

Rauna Kuokkanen

Professor i urfolkspolitikk Rauna Kuokkanen

Foto: Sámi Nissonforum

– Denne saken har vært veldig viktig for Näkkäläjärvi som sametingsleder, sier Kuokkanen, som ikke ble overrasket da nyheten om at Näkkäläjärvi vil gå av kom.

– Ikke uventet

– Det var på en måte ventet, jeg tenkte på det allerede i går kveld at det kan hende at han trekker seg fra politikken, fordi dette er en sak som både han og Sametingets styre har jobbet veldig hardt med. Dette må være en stor skuffelse for dem.

Finlands justisminister Anna Maja Henriksson opplyste i går at hun trekker tilbake forslaget om ny sametingslov, som Sametinget har jobbet med i flere år. Det sa hun etter at riksdagen i Finland hadde stemt for å beholde den gjeldende samedefinisjonen. Näkkäläjärvi uttalte i går at han er veldig skuffet over vedtaket og sa at tre års arbeid har gått i vasken .

Kuokkanen forstår at samene var skuffet etter gårsdagens avgjørelse om at forslaget til ny sametingslov trekkes tilbake. Likevel sier hun at avgjørelsen ikke kom overraskende.

– Hvis man ser på samepolitikken i Finland i et større perspektiv og sammenlikner den med samepolitikken i Norge, så ser man store forskjeller, blant annet i forhold til samers selvbestemmelse og landrettigheter. Finland har for eksempel ikke anerkjent samers landrettigheter.

– Merkelig at regjeringspolitikere stemte mot

Det som Kuokkanen derimot synes var merkelig med gårsdagens vedtak, var at regjeringsmedlemmer stemte mot, selv om de selv har vært med å jobbe fram forslaget.

– Det er en meget spesiell situasjon, noe som justisministeren også bekreftet i går. Hun sa at hun ikke har sett et slikt sirkus før. Det viser hvilken makt propaganda har, og hvordan det har klart å endre synet til politikere i regjeringspartiene. Det viser også at samene i Finland trenger en egen lobbyorganisasjon. Det har ikke vært balanse i informasjonen som har gått til regjeringen.

– Viser hvor liten tillit riksdagen har til Sametinget

Kuokkanen sier saken viser hvor liten tillit Riksdagen i Finland har til samenes folkevalgte organ, Sametinget, og hvor lite de kjenner til internasjonale lover.

– Det er sentralt i selvbestemmelse at et urfolk selv definerer hvem de er, hvilke kriterier som skal settes til grunn. Det må legges til grunn for debatten, og ikke hva de forskjellige representantene i Sametinget og Riksdagen mener om saken.

Korte nyheter

  • Lena Villtok tildeles Asa Kitok stipendet 2023

    Stipendet deles ut til håndverkere som viser meget god kunstnerisk håndverksmessig kvalitet og stipendet er på 75 000 SEK i 2023. Sami Duodji Samislöjdstiftelsen har siden 2005 delt ut et arbeidsstipend til minne om Asa Kitok og er Sámi Duodjis fineste pris, det skriver Sami Duodji i en pressemelding.

    – Jeg føler meg veldig glad og takknemlig for å bli tildelt Asa Kitokstipendet! At min livslange interesse for og mitt mangeårige arbeid med duodji blir ekstra verdsatt og synliggjort gir ny energi og inspirasjon, sier Villtok.

  • Sápmi lea dássái vuoitán 11 medálja

    Medáljatávval čájeha, ahte Sápmi ceavzá oalle bures Árktalaš dálveriemuin vaikko leat mielde dušše guovtti 20 valáštallansuorggis.

    Guovvamánu 1. beaivve medáljatávvalis lea Yukon bajimusas 78 medáljain. Dáin leat 30 golli, 24 silbba ja 24 bronssa.

    Sápmi lea guđádin iežas 11 medáljain, guokte golli, guhtta silbba ja golbma bronssa.

    Arcitc Winter Games medaljeoversikt pr. 1. februar 2023
    Foto: AWG 2023
  • Ballet ruoššaid báhtarit ođđa mobiliserema geažil

    Ruošša eiseválddit ballet ahte ruoššat báhtarit ráji rastá ránnjáriikkaide jus Ruošša mearrida fas ođđasit mobiliseret. Nu oaivvilda UiT ruošša historjjá professor, Kari Aga Myklebost.

    – Ja maiddái olbmot Ruoššas ballet ahte eiseválddit dan geažil giddejit rájiid, dadjá Myklebost.

    Storskog grensekontrollsted
    Foto: Amund Trellevik/NRK