Hopp til innhold

Professor i urfolkspolitikk: – Sterkt protestsignal at sametingsleder vil gå av

Professor Rauna Kuokkanen mener finske myndigheter må ta dette seriøst.

Klemetti Näkkäläjärvi

Leder i Sametinget på finsk side, Klemetti Näkkäläjärvi

Foto: Ođđasat / NRK

– Det at Klemetti Näkkäläjärvi vil gå av som leder i Sametinget på finsk side er et sterkt protestsignal og forteller at situasjonen er veldig alvorlig, noe som riksdags- og regjeringspolitikere i Finland også må ta alvorlig, sier professor i urfolkspolitikk Rauna Kuokkanen.

Kuokkanen sier at det at sametingslederen vil gå av ikke skjer i hvilken som helst sak og at man derfor må ta saken veldig alvorlig når det skjer.

Rauna Kuokkanen

Professor i urfolkspolitikk Rauna Kuokkanen

Foto: Sámi Nissonforum

– Denne saken har vært veldig viktig for Näkkäläjärvi som sametingsleder, sier Kuokkanen, som ikke ble overrasket da nyheten om at Näkkäläjärvi vil gå av kom.

– Ikke uventet

– Det var på en måte ventet, jeg tenkte på det allerede i går kveld at det kan hende at han trekker seg fra politikken, fordi dette er en sak som både han og Sametingets styre har jobbet veldig hardt med. Dette må være en stor skuffelse for dem.

Finlands justisminister Anna Maja Henriksson opplyste i går at hun trekker tilbake forslaget om ny sametingslov, som Sametinget har jobbet med i flere år. Det sa hun etter at riksdagen i Finland hadde stemt for å beholde den gjeldende samedefinisjonen. Näkkäläjärvi uttalte i går at han er veldig skuffet over vedtaket og sa at tre års arbeid har gått i vasken .

Kuokkanen forstår at samene var skuffet etter gårsdagens avgjørelse om at forslaget til ny sametingslov trekkes tilbake. Likevel sier hun at avgjørelsen ikke kom overraskende.

– Hvis man ser på samepolitikken i Finland i et større perspektiv og sammenlikner den med samepolitikken i Norge, så ser man store forskjeller, blant annet i forhold til samers selvbestemmelse og landrettigheter. Finland har for eksempel ikke anerkjent samers landrettigheter.

– Merkelig at regjeringspolitikere stemte mot

Det som Kuokkanen derimot synes var merkelig med gårsdagens vedtak, var at regjeringsmedlemmer stemte mot, selv om de selv har vært med å jobbe fram forslaget.

– Det er en meget spesiell situasjon, noe som justisministeren også bekreftet i går. Hun sa at hun ikke har sett et slikt sirkus før. Det viser hvilken makt propaganda har, og hvordan det har klart å endre synet til politikere i regjeringspartiene. Det viser også at samene i Finland trenger en egen lobbyorganisasjon. Det har ikke vært balanse i informasjonen som har gått til regjeringen.

– Viser hvor liten tillit riksdagen har til Sametinget

Kuokkanen sier saken viser hvor liten tillit Riksdagen i Finland har til samenes folkevalgte organ, Sametinget, og hvor lite de kjenner til internasjonale lover.

– Det er sentralt i selvbestemmelse at et urfolk selv definerer hvem de er, hvilke kriterier som skal settes til grunn. Det må legges til grunn for debatten, og ikke hva de forskjellige representantene i Sametinget og Riksdagen mener om saken.

Korte nyheter

  • Vuodjingeahččaleamit Finnmárkkus dán jagi: Measta 90 proseantta ceavzán

    Les på norsk.

    Geaidnodoaimmahaga preassadieđáhusas boahtá ovdan ahte daid 1222 vuoddjis geat leat váldán vuodjingeahččaleami vuosttaš jahkebealis 2024, leat 977:s ceavzán.

    Dat lea 88 proseantta. Riikadásis lea lohku 78 proseantta.

    Dain 2212 olbmos geat leat váldán teoriijageahččaleami Finnmárkkus, leat 62 proseanta ceavzán.

    Muđui riikkas lea lohku 57 proseantta.

    To unge, blonde damer, en sensor og en sjåfør i en bil under en oppkjøring
    Foto: Bård Asle Nordbø
  • Fargga beassá čoaggigoahtit luopmániid

    Miehtá Norgga láddet luopmánat dál árabut go ovdal ja muhtun vahkuid geahčen besset olbmot Sámis čoaggigoahtit luopmániid. Dan árvvoštallá Norgga bioekonomiija instituhta dutki, Paul Eric Aspholm.

    Garra arvvit leat bilidan muhtin muddui luopmániid. Luomečoaggi Anna Ragnhild Balto mielas orro liikká luomešaddu šaddamin seamma go diibmá.

    – Orro leamen nuo ja ná go dal vácciimet dán jeakki. Dat lea hui olu billašuvvagoahtán - gii dan diehtá manne lea nu, muhto liikká lea hui olu maiddái šaddamin buorre luopmánat, dadjá Balto.

    MULTEBÆR
    Foto: Torgeir Varsi / NRK
  • Davvi-Norgga gielddain heajumus ekonomiija

    Dušše 10 gielddas Romssas ja Finnmárkkus lei diibmá netto doaibmaboađus siskkobealde ávžžuhuvvon dási.

    Olles 23 gieldda bukte rehketdoallologuid main ledje negatiiva netto doaibmabohtosat.

    Romssa ja Finnmárkku Stáhtahálddašeaddji gielddaekonoma, Linn Carina Utsi, muitala ahte sivaid sáhttá oaidnit alla haddelassáneami, alla velggiid ja lassánan reanttuid oktavuođas.

    – Mun jáhkán ahte ássit fertejit hárjánit eará dássái bálvalusfálaldaga ektui dás ovddasguvlui, dadjá Utsi.

    Dronebilde av Båtsfjord havn tatt 17.07.2022

    Kommuner i nord er på gjeldstoppen

    Kommunene i Norge har fått mer gjeld per innbygger og verst er det i nord. Finnmark har hele pallen for seg selv når det gjelder topp tre, med Båtsfjord øverst.