Normal

Privatperson tar vare på samiske filmskatter

Kautokeino-mannen Svein Solheim (49) har påtatt seg oppgaven å digitalisere unike filmer fra Troms og Finnmark. De eldste er fra 1930-tallet.

Svein Solheim

Hittil har Svein Solheim fått digitalisert rundt 15 timer av filmene i Norges samemisjons filmarkiv. Han har nylig fått tilsendt flere filmer, som ennå ikke er digitalisert.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Interessen for slikt kommer vel når man begynner å bli gammel, sier Svein Solheim og smiler.

Så legger han til:

– Det er mange som har interesse for filmer fra gamle dager, men det er vel kanskje bare jeg som har strekt ut interessen litt lenger enn mange andre, forklarer han til NRK Sápmi.

Privatperson tar vare på samiske filmskatter.

SE VIDEO: Stengselsfiske i Tanaelva like etter andre verdenskrig er en av aktivitetene som er foreviget av Norges samemisjon. I videoen kan du se flere gullkorn. Musikk: Johan Anders Bær - «Eallin»

Denne interessen har ført til at Solheim kom i kontakt med Norges samemisjon, som sitter på en gullskatt av et samisk filmarkiv. Hittil har han fått mer enn 15 timer med gamle 16-millimeter filmer, og dette er allerede digitalisert.

Et fruktbart samarbeid

– Jeg tok selv kontakt med samemisjonen og fikk jeg tillit hos dem. Først fikk jeg tilgang til gamle fotografier og så fortalte de meg at de har masse gamle filmer. Da foreslo jeg at vi måtte digitalisere dette, opplyser Solheim.

Roald Gundersen

Daglig leder i Norges samemisjon, Roald Gundersen, synes det er viktig at folk får muligheten til å se de gamle arkivopptakene fra Troms og Finnmark.

Foto: Norges samemisjon

Dette skriver daglig leder Roald Gundersen i Norges samemisjon om avtalen mellom samemisjonen og Solheim:

«Det er inngått avtale mellom Norges samemisjon og Svein Solheim om oppbevaring og digitalisering av samemisjonens bilde- og filmarkiv.

I tillegg gir samemisjonen Svein Solheim anledning til på våre vegne å bidra til publisering av bilder og film, som kan ha almen offentlig interesse som i denne anledning filmene av eldre årgang fra Troms og Finnmark, inklusive laksefisket i Tana.»

Samiske barn, 1946

Mange flotte koftekledde samiske barn havnet også på film. Disse opptakene er fra Beskades (Beaskáđas) på grensa mellom Alta og Kautokeino i Finnmark cirka 1955.

Foto: Fra arkivfilm / Norges samemisjon

– For å få midler til digitaliseringen tok jeg først kontakt med Sametinget, men der var det ingen hjelp å få. Da tok jeg kontakt med reinkjøttselskapet Finnmark Rein. Jeg nådde ikke en gang å snakke ferdig før de svarte ja. De har tatt på seg kostnadene med digitaliseringen, sier Solheim.

– Viktig at filmene dokumenterer reindrift

Finnmark Rein har hittil sponset digitaliseringen med rundt 100.000 kroner.

– Vi jobber med reindrift og vi ønsker å løfte reindrifta. Vi vil være med på å endre synet på reindrifta både innenfra og utenfra. Dette materialet er helt unikt og er en fantastisk dokumentasjon av rein og reindrift, sier administrerende direktør Are Smuk Figved.

Are Figved

Administerende direktør Are Smuk Figved i Finnmark Rein vil bruke noe av filmamterialet i markedsføringen av reinkjøtt.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

Han forventer at reinkjøttselskapet skal kunne dra nytte av dette materialet.

– Det har Svein (Solheim) lovt oss at vi får tilgang til materialet. Men vi har i utgangspunktet ikke tenkt å bruke dette i en annen sammenheng enn det Solheim og hans kompanjonger også ønsker. Det vil si i forbindelse med utstillinger og i markedsføring av reinkjøtt, der man viser tradisjon, forklarer Figved.

Solheim har lagt ut mye av materialet på Facebook for at det skal komme hjem til folk og nå ut til publikum.

– Jeg vil at filmene skal vises. Dette er vår felles kulturarv. Det er ikke mitt eller ditt. Det er vårt. Derfor vil jeg at så mange som mulig skal få se det.

Filmet i Troms og Finnmark

Mye av aktivitetene til Norges samemisjon har gjennom tidene blitt drevet av innsamlede midler fra menigheter i Sør-Norge.

For at menighetene skulle få et innblikk i hva samemisjonen drev på med blant samer og reinsdyr lengst nord i landet, filmet misjonærene både folkelivet og sine egne misjonsaktiviteter i det høye nord.

– Det meste av filmmaterialet er fra institusjoner som samemisjonen drev; barnehjem, gamlehjem, skoler og lignende. Men de filmet også livet generelt på de forskjellige plassene. Samemisjonen var en veldig viktig institusjon her oppe før i tiden, understreker Solheim.

Honningsvåg like etter krigen, 1946

Folk fra Norges samemisjon filmet også i Honningsvåg like etter krigen. Bare kirka var igjen etter at alle andre bygg var blitt brent.

Foto: Fra arkivfilm / Norges samemisjon

Filmmaterialet som Svein Solheim har fått rett til å bruke er filmet ved kysten, i fjordområder og på innlandet både i Troms og Finnmark.

– Det eldste materialet er fra før krigen, fra 1930-tallet. I Oslo ligger nå rundt 40 nye filmer klare til digitalisering, men vi vet ennå ikke hva som ligger der, forklarer Solheim.

Mandag og tirsdag er det klart for visning av dette materialet for første gang i Kautokeino etter at filmene ble digitalisert.