Presidentkandidat mener altfor få vet om pengene fra Sametinget

– Mange oppfatter ordningen som nærmest «hemmelig», mener Toril Bakken Kåven fra Nordkalottfolket.

Toril Bakken Kåven

INGEN NYTTE: Toril Bakken Kåven er toppkandidat for Nordkalottfolket i Nordre valgkrets.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

53-åringen snakker om pengene som Sametinget gir til folk og bedrifter.

Hun er en av få toppkandidater som mener tilskuddsordningen ikke fungerer godt nok.

De siste årene har Sametinget gitt om lag 34 millioner kroner pr. år til utvikling av næringer i Nord-Norge.

– For den enkelte mottaker er pengene selvfølgelig viktig. Samtidig er dette langt fra en aktiv næringspolitikk. Ser man på hvordan bosettingen er, har man feilet fullstendig, skriver Bakken Kåven.

NRK har sett nærmere på tilskuddsordning. Mange har fått muligheten til å starte egne bedrifter, og som etter hvert har blitt suksesser.

I helgen fortalte vi om Edgar Olsen, Karine Kimo Pedersen og Karen Utsi Sara. Alle mener pengene fra Sametinget har bidratt til at de lykkes:

Kritisk

NRK har bedt toppkandidatene i fem av partiene som stiller til sametingsvalget, svare på spørsmål om ordningen.

Svarene fra de fem kandidatene finner du nederst i artikkelen.

Toril Bakken Kåven fra Nordkalottfolket er mest kritisk til måten Sametinget har styrt pengene på. Hun er også presidentkandidat for partiet.

– Det er fint for de som har fått midler, men har lite samfunnsøkonomisk betydning. Det er i hovedsak en «hilse hjem»-post hvor sametingsrådet alene kan styre midlene dit de ønsker, og uten involvering fra noen andre, skriver hun.

Trenger mer penger

Sametingsråd Silje Karine Muotka fra Norske Samers Riksforbund (NSR) skriver i sitt svar at «situasjonen med lite midler og stort område ikke gir de resultatene vi ønsker».

– Derfor vil vi samarbeide tett med kommunene hvor vi også tenker på felles målsettinger for utviklingen for det samiske i kommunene. Da kan vi oppnå enda mer, skriver hun.

46-åringen er også NSRs presidentkandidat.

Hun er imidlertid tydelig på at ordningen utvilsomt har bidratt til å bremse fraflyttingen fra de samiske områdene.

Silje Karine Muotka

NSR: Silje Karine Muotka.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

Muotka skriver at Sametinget trenger mer penger for å hjelpe næringslivet.

– Sápmi har kort og godt svært mange lokalsamfunn, mens Sametinget har for lite midler til rådighet.

NSR fikk i 2019 flertall for å endre på dagens system. Vedtaket innebærer at dagens ordning skal avvikles.

– Hvilke områder er samiske nok?

Arbeiderpartiets presidentkandidat Ronny Wilhelmsen (51) er derimot svært skeptisk til avvikling.

– Det er uheldig å innskrenke STN-området fra dagens 31 kommuner. Ved å utelate kommuner skaper man et kunstig skille mellom hvilke områder som er samisk nok, skriver han.

En mann står å gestikulerer med armene på en talestol

AP: Ronny Wilhelmsen.

Foto: Pressefoto

Wilhelmsen vil derimot utvide ordningen med et større område. Han hevder NSR har vist «manglende initiativ til å sikre Sametinget nok midler til å drive aktiv næringspolitikk».

Senterpartiets Elisabeth Erke (58) mener det må et regjeringsskifte til for å få mer penger til samiske næringer.

– Slik får vi en regjering som tar det samiske folk på alvor. De statlige overføringene må dobles, kanskje mangedobles, skriver hun.

Elisabeth Erke (Ap)

SP: Elisabeth Erke.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Per Olaf Persen (55), Árjas toppkandidat i Østre valgkrets mener tilskuddene fra Sametinget har bidratt til å bremse fraflyttingen.

Han tror en endring av ordningen kan være gunstig.

– Hvis det er færre kommuner som blir med, så betyr det sannsynligvis en større pott til de som får. Det kan være positivt til å realisere større næringsprosjekter, skriver han.

Nedenfor kan du lese politikernes svar i sin helhet.

Sametinget har nettopp lansert en ny portal. Slik blir det lettere å søke om tilskudd, mener sametingsråd Henrik Olsen (NSR).

– Den nye portalen vil gi brukerne en bedre brukeropplevelse, sier Olsen.

Tilskuddsportalen skal tas i bruk for alle Sametingets tilskuddsordninger innen utgangen av året.

Slik er Sametingets tilskuddsordning:

Karasjok
Sametinget har ulike tilskudd som folk og bedrifter kan søke om. Den samlede summen som det kan søkes om i løpet av ett år, er 34 millioner kr.
Fiskefartøy ved Ingøy i Vest-Finnmark
De som driver med primærnæringer som fjordfiske (marin næring), reindrift og landbruk, kan søke om penger til utvikling, kjøp av båt, utstyr og utbygginger.
Nils Henrik Sara har alt klappet og klart. Nå mangler bare turistene.
Variert næringsliv inngår også i tilskuddsordningen. Dette er ulike næringer som kombineres. Det kan for eksempel være reindrift og reiseliv
Samisk design
Kreative næringer er et av satsingsområdene. Bedrifter som har fokus på helårsarbeidsplasser prioriteres. Kreative næringer er aktører som lager og selger kulturelle produkter.
Sameleir på Magerøya
Samisk reiseliv er reiselivsaktører som har samiske kulturelementer som en sentral del av virksomheten. Det gis både etablerer- og utviklingstilskudd.

Og slik svarer politikerne

Silje Karine Muotka (NSR): – Sametinget har for lite midler

Ronny Wilhelmsen (Ap): – Hvorfor skal vi stå med lua i hånda

Elisabeth Erke (Sp): – Vi må ha et regjeringsskifte

Per Olaf Persen (Árja): – Et signal om at tilskuddene bidrar positivt

Toril Bakken Kåven (Nkf): – Har feilet fullstendig

Denne oversikten viser hvordan de søkerbaserte tilskuddene er fordelt i perioden 2017-2020.

Samlet tilskudd 2017-2020

Kommune

Totalt

%-andel

Pr.innbygger

Guovdageaidnu - Kautokeino

13.114.613

19.48

4485

Kárášjohka - Karasjok

10.773.924

16

4047

Deatnu - Tana

7.148.466

10.62

2453

Nordkapp

6.753.000

10.03

2093

Porsáŋgu - Porsanger

5.185.550

7.7

1301

Lyngen

4.214.500

6.26

1486

Unjárga - Nesseby

4.029.287

5.98

4295

Gáivuotna - Kåfjord

3.209.750

4.77

1527

Storfjord

2.311.200

3.43

1243

Gamvik

2.289.000

3.4

2018

Kvænangen

1.544.500

2.29

1274

Skánin - Skånland

1.435.260

2.13

Loppa

1.218.000

1.81

1312

Divttasvuotna - Tysfjord

1.134.350

1.68

Rivták - Gratangen

766.500

1.14

693

Evenášši - Evenes

711.000

1.06

517

Lebesby

631.000

0.94

481

Sørreisa

599.500

0.89

172

Måsøy

200.000

0.3

164

Snåase - Snåsa

37.500

0.06

17

Kvalsund

20.000

0.03

Lavangen

0

0

Raarvihken - Røyrvik

0

0

Korte nyheter

  • Mikkel Isaks rein blir påkjørt

    Loga dán sámegillii. Ifjor ble 416 rein påkjørt i Troms og Finnmark og i hele landet er tallet nærmere 800 rein, viser tall. Reineier i Fávrrosorda Mikkel Isak Eira er plaget med reinpåkjørsler da det er bygd bilvei gjennom vinterbeitet deres, og reinbeitedistriktet har hittil i høst mistet allerede 15 rein. – Nå har jeg lagd et skilt med blinkende lys for å forhindre, sier Eira. Han mener at Statens Vegvesen burde gjøre mer for å hindre reinpåkjørsler. Vegvesenets Brede Thomassen sier at de vurderer å sette opp flere skilt og strø mer sand slik at stopplengden blir kortere. Se hele videoen her.

    Tromssa - ja Finnmárkku fylkkas vuojáhalle mannan jagi 416 bohcco ja olles Norggas lahka 800, čajehit logut. Mikkel Isak Eira oaivvilda Geaidnodoaimmahat sáhtášii eanet bargat eastadan dihte vuojahallamiid. 
  • Áigot eanet ovttasbargat

    Davviriikkain áigot lasihit ovttasbarggu sámeoahpahusáššiin. Otne leat suokkardallan sámeoahpahusbarggu čuolmmaid ja ohcan daidda čovdosiid. Čovdosat galget leat davviriikkalaččat ja guoskkat boahtteáiggis buot golmma davviriikkas. – Nu ahte mis lea dakkár sohppojuvvon vuohki das, ahte mo mii bargat ovttas, okta ovdamearka lea mo oktasaš dilálašvuođain mii basttit hábmet dan oppalaš gova ja soahpat, ahte mo mii ovdánit, lohka Anni Koivisto
    Suoma Sámedikke 1. várreságajođiheaddji.

    Anni Koivisto
Sámedikke 1. várreságajođiheaddji
    Foto: Yle Sapmi
  • Mihkkal Issahis vuddjojit bohccot

    Tromssa - ja Finnmárkku fylkkas vuddjojedje mannan jagi 416 bohcco ja olles Norggas lahka 800, oidno Tromssa - ja Finnmárkku stáhtahálddašeaddji loguin. Fávrrosordda boazoeaiggát Mikkel Isak Eira lea hutkan goansta vai eastadivčče vuddjomiid. Sin dálveorohaga čađa lea biilaluodda ráhkaduvvon, ja sii leat dán skábma massán jo 15 heakka. – Dál lean mun ráhkadan ovtta dakkár luoddagalbba mas lea čuovga mii coahkká. Eira oaivvilda Geaidnodoaimmahat sáhtášii eanet bargat. Geahča eanet dán videos. Les på norsk.

    Tromssa - ja Finnmárkku fylkkas vuojáhalle mannan jagi 416 bohcco ja olles Norggas lahka 800, čajehit logut. Mikkel Isak Eira oaivvilda Geaidnodoaimmahat sáhtášii eanet bargat eastadan dihte vuojahallamiid.