Hopp til innhold

Presidentkampen i Ap utsatt

Kaoset omkring tidsfristene i Arbeiderpartiet er ryddet opp. Dette fører til at partiets nominasjon av president- og visepresidentkandidat er utsatt til 8. desember.

- Belønn de som syr samisk klær

Magnhild Mathisne er leder i Aps samepolitiske råd.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Jeg har selvsagt også et ansvar for rotet som har oppstått, sier Magnhild Mathisen til NRK. Hun legger ikke skjul på at hun har vært i en presset situasjon.

Mathisen er leder for Arbeiderpartiets samepolitiske råd (SPR). På et telefonmøte onsdag vedtok SPR nytt tidspunkt for nominasjonen av Aps president- og visepresidentkandidat.

På et eget nominasjonsmøte 8. desember i Tromsø skal det avgjøres hvem partiet går til valg med som presidentkandidat.

Youngstorget grep inn

Formelt har SPR fattet et endelig vedtak, men kilder NRK har snakket med, sier partikontoret på Youngstorget har spilt en avgjørende rolle.

Både Tana Arbeiderparti og Sør-Varanger Arbeiderparti klaget nemlig på nominsasjonsprosessen til sentralstyret.

– Vi vil be om at sentralstyret griper inn, skrev Tana Ap i klagen.

Per Ivar Henriksen

Per Ivar Henriksen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Leder i Tana Ap, Per Ivar Henriksen sier til NRK at han er fornøyd med avklaringen.

– Dette var en fornuftig avgjørelse som gir en forsvarlig prosess, sier han.

– Ble presset

SPR-leder Magnhild Mathisen sier til NRK at hun har følt seg presset av flere grupper og ledende personer i Ap-systemet.

– Selv har jeg forsøkt å holde på den opprinnelige planen, men både medlemmer av SPR og fra sametingsgruppa vår har presset på for å få fremskyndet nominasjonsprosessen. Jeg har forsøkt å lyttet til alle, sier Mathisen.

Nå viser SPR til vedtaket i Aps sentralstyre om at alle nominasjoner til både stortings- og sametingsvalget skal være avsluttet 15. desember 2012.

I løpet av kort tid har SPR endret på tidsfristene i forbindelse med nominasjonen.

Kaoset

Det opprinnelige vedtaket fra april i år sier at fristen for nominasjonen er 1. desember 2012. Presidenten skulle først nomineres på nyåret 2013.

Allerede i løpet av våren forsøkte Aps i Gáisi valgkrets (Troms) å få endret på dette slik at president- og visepresidentkandidaten ble utpekt på den samepolitiske konferansen 27. og 28. oktober i Bodø.

SPR behandlet ikke kravet om framskyndingen av nominasjonsprosessen i løpet av sommeren og høsten.

Fra slutten av september skjer det imidertid mye:

  • 28. september vedtar SPR at fristen for nominasjonene skal være 25. oktober.
  • 4. oktober sender Tana Ap klage til Aps landsstyre.
  • 10. oktober vedtar at nominasjonene skal være ferdig 15. desember.

Trekkes fra programmet

Endringene har skapt så stor misnøye i Østre valgkrets (Øst-Finnmark) at flere medlemmer i Aps nominasjonskomité har trukket seg.

I det aller siste vedtaket sier også SPR at «for å skape ro rundt nominasjonen» så trekkes nominasjonen av president- og visepresidentkandidat ut av programmet på den samepolitiske konferansen i Bodø 27. og 28. oktober.

Dermed blir valgprogrammet den aller viktigste saken på konferansen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK