– Viktig at også samenes stemme ses og høres ved årsskifte

I kveld 1. januar klokken 18.50 holder sametingspresidenten nyttårstalen. Dette er 15. gang NRK1 sender den på tv. For Aili Keskitalo blir dette hennes fjerde tale.

– I dag vil jeg snakke til deg om heltene våre. De som hver dag skaper og fornyer. Det er de som vever oss inn i det som er selve fibrene i vårt samfunn: vår historie, våre drømmer og vår opplevelse av å være oss, sa hun i talen i fjor .

Keskitalo viste til hverdagsheltene i det samiske samfunnet.

– Jeg snakker om kunstnerne. Om foreldrene som bruker tid og engasjement på å etablere samiskundervisning der ingen tilbud finnes fra før. Ildsjelene som sikrer at de unge har et idrettstilbud også neste høst. Og om sønnen som hjelper sin samisktalende mor og legen til å forstå hverandre bedre og dermed sikrer best mulig behandling og verdighet for den syke, sa presidenten på NRK1 .

I går på nyttårsaften holdt Kong Harald sin tale. Han snakket blant annet om netthets.

– Kommunikasjonen på nettet har dessverre senket terskelen for hva vi tillater oss å si om og til hverandre. Det er vondt å høre alle historiene om mobbing – både på skolen, på sosiale medier og på arbeidsplassen, sa kongen i nyttårstalen .

• Les også: – Vi kan ikke ta freden for gitt

Nådeløse nettkommentarer om samene berørte også Keskitalo i sin tale i fjor.

TV2 har aldri sendt talen

Sjefredaktør Nils Johan Heatta i NRK Sápmi sier det er viktig at også den samiske røsten ses og høres i forbindelse med årsskiftene.

– I likhet med statsministeren er det viktig også for sametingspresidenten å kunne formidle sine tanker for det kommende året og samtidig se tilbake på året som har gått, sier han.

TV2 har imidlertid aldri valgt å sende sametingspresidentens nyttårstale.

– Hva som skjer i framtiden vil bli vurdert fra gang til gang, sier informasjonssjef Jan-Petter Dahl i TV2.

– Fordi vi ikke sender nyttårstalen så er det å dra for langt å si at vi har et negativt forhold til det samiske. Det har vi på ingen som helst måte, sier Dahl til NRK.

Nils Johan Heatta ber TV2 om vurdere nøye om også de skal sende sametingspresidentens nyttårstale.

Nystø først på TV

Den aller første tv-sendte talen holdt Sven-Roald Nystø i 2001 .

– År 2000 ble et godt år for Sametinget, og åpningen av sametingsbygget med Kong Harald tilstede ble en historisk begivenhet, sa Nystø.

Nystø berømmet også kongefamilien for å vise stor interesse for det samiske folket i hans første tale.

Siden åpningen av Sametinget i 1989 har det vært fire presidenter. Av disse har Egil Olli holdt flest tv-sendte nyttårstaler. Seks ganger har folk i Norge sett og hørt ham.

– Som en tilårskommen mann ser jeg den framgangen som har skjedd siden Sametinget ble etablert. På den tiden var det mange som ikke våget å vedkjenne seg sin samiske bakgrunn. I dag har det samiske språket og det samiske større status, sa Olli 1. januar 2013.

Dette var hans siste tale som president, og derfor var det også naturlig med et tilbakeblikk på Sametingets virksomhet .

– Selv om vi har oppnådd mye, så er det til liten trøst for samiske barn som blir mobbet på grunn av sin bakgrunn. Rettigheter til land og vann er til liten trøst for de som daglig opplever trusler og inntregninger på beiteområdene, for de som ser de sjøsamiske småstedene bli utarmet på grunn av utflytting. Det er liten trøst i rettighetene når kommunene på grunn av trange økonomiske kår eller politisk motstand legger ned tjenester som ville ha vært til nytte for samiske barn, unge og voksne.

– Vi godtar ikke lengre denne uretten. Nå må alle ta ansvar. Enkelt mennesker, Sametinget og andre myndigheter, sa Olli.

Artikkelen fortsetter under bildet

På radio for første gang i 1995

Tradisjonen med sametingspresidenten nyttårstale på NRK1 har vart siden 2001. Den aller første nyttårstalen holdt imidlertid Ole Henrik Magga allerede i 1995. Det skjedde i P2 på NRK.

– Vi ønsker å være med på å bestemme utviklingen i fiskeriene, over reinbeitene og hvordan letingen etter mineraler skal foregå. Samene har forvaltet naturrikdommene i de områdene hvor de bor med forsiktighet, og vi ønsker at det skal fortsette, sa Magga. Han understreket at økt samisk innflytelse ikke er ensbetydende med at det skal legges ned veto mot å utnytte naturressursene, sa Magga.

Han mente nyttårstalen var en viktig markering for Sametinget. I talen understreket han at alle og enhver i den samiske befolkningen bør engasjere seg i det arbeidet Sametinget utfører. Magga sa også at det har vært et urolig år i Europa med sterke etniske konflikter.

– Mange har spurt meg om det er riktig å sette fram samiske krav overfor myndighetene. De frykter at vi skal få de samme tendensene til etniske konflikter her hos oss som det vi ser andre steder. Mitt svar er at slike sterke konflikter oppstår når minoritetsspørsmål ikke har vært tatt på alvor av ulike statlige myndigheter i de landene hvor etniske konflikter har slått ut i åpen krig. Derfor er det viktig at vi samer er aktive i den politiske debatten, sa Magga i den radiosendte talen i 1995.