NSRs fremste sametingsrepresentanter hevder at saker som opposisjonen fremmer på Sametinget forsvinner i systemet.
– Jeg tror velgerne etter hvert vil føle at de konkrete sakene som opptar deres hverdag, smuldrer bort, sier Gunn-Britt Retter som er organisatorisk nestleder i NSR.
- Les også:
- Les også:
– Ikke bare nye saker
Sametingspresidenten avviser at rådet ikke tar de nye sakene på alvor.
– Alle som kunngjør nye saker, får svar fra oss om hva vi gjør med disse, sier Olli.
153 av 165 nye saker som sametingsrepresentantene har fremmet i denne perioden, er videresendt sametingsrådet for behandling.
På hver eneste plenumssamling er «Kunngjøring av nye saker» fast post på sakskartet. Mange bruker denne anledningen til å fremme saker både fra sitt eget valgprogram, etter henvendelser fra velgerne og ut fra aktuelle hendelser.
Presidenten mener mange av «de nye sakene» som fremmes under åpningen av hvert plenumsmøte, egentlig ikke er nye.
– Ofte er det slik at saker som representantene kommer med, allerede er inkludert i behandlingen av overordnede saksområder. Den nye saken blir dermed tatt med i den pågående behandlingen, sier han.
Egne saker i første rekke
Presidenten sier rådet er nødt til å gjøre klare prioriteringer i saksmengden. Han legger ikke skjul på at det er sakene Ap og samarbeidspartnerne i rådet som kommer i første rekke.
– Selvsagt er det våre egne saker som vi har i programmet, og de sakene som vi er blitt enige om med vår samarbeidspartier, som vi legger mest vekt på. Vi kan jo ikke jobbe for saker som opposisjonen har i sine valgprogram eller prioritere disse foran våre egne saker, sier Egil Olli.
Samtidig understreker han at alle representantene på Sametinget skal være trygge på at det de fremmer blir tatt på alvor.
Silje Karine Muotka fra NSR er den som har fremmet flest saken gjennom ordningen «Kunngjøring av nye saker».
Hun mener dette er en fin mulighet til å løfte fram saker som NSR har i sitt valgprogram.
– Dessuten er det viktig for meg som folkevalgt å ha muligheten til å komme med saker som velgerne er opptatt av, sier hun.
- Les også:
– Opptatt av de store linjene
– Ingen saker er for små eller for stor. Ofte er det slik at lokale forhold som representantene viser til i kunngjøringen av nye saker, allerede er med i et større sakskompleks som er under behandling, svarer presidenten.
Olli sier at sametingsrådet er mest opptatt av de store linjene i samepolitikken, og derfor kan det virke som om de lokale sakene ikke synes.
– Man må også være klar over at vi aldri blir ferdig med noen saker. Hele tiden skjer det endringer i samfunnet og dermed må sakene tas opp på nytt, sier han.
Presidenten trekker fram språket som et eksempel.
– Helt siden Sametinget ble opprettet har språket vært en viktig sak. Selv om vi har behandlet en rekke saker om språket, føler jeg at vi ikke er kommet så langt som vi burde ha gjort, sier han.
Her er presentasjonen av før 2009-valget.
