Hopp til innhold

- Vi får for lite penger fra regjeringen til læremidler

Sametingspresidenten trenger mer penger fra regjeringen for at lage flere samiske læremidler. Aps samepolitikere mener derimot at presidenten fraskriver seg ansvaret.

Sametinget startet i dag
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

I debatten etter presidentens redegjørelse i Sametinget i formiddag ble det fokus på samiske læremidler.

Presidenten sa blant annet at utdanningssektoren er et felt hvor det samiske folket ikke har selvbestemmelse.

Trenger mer penger

- Læremidler er alltid et sentralt spørsmål når det er snakk om samisk utdanning. Vi må fortsette å forklare sentrale myndigheter om behovet for læremidler i forbindelse med kunnskapsløftet. Derfor må ressursene økes, sa Keskitalo.

Men Aps gruppeleder Egil Olli syntes presidenten skjøv ansvaret over på andre myndigheter på grunn av mangelen på samiske læremidler.

- Sametinget kan ikke skyve ansvaret over på andre myndigheter. Vi er også en myndighet. Jeg tror Sametinget også har et ganske stort ansvar for hvorfor det mangler lærebøker, sa Olli.

- Hvordan få mer penger? 

Olli spurte også om hvilke strategier sametingsrådet har for å oppnå større resultater i forbindelse med budsjettprosessene blant annet for å få mer penger til læremiddelutviklingen.

Presidenten svarte slik:

- Vi har gitt klare signaler om hvordan vi ønsker budsjettprosedyrene. For oss er det ønskelig å komme i en forhandlingsposisjon i forhold til regjeringen.

Keskitalo understrekte også at Sametinget selvsagt har ansvaret for utvikling av læremidler.

- Derfor evaluerer vi nå dette arbeidet for se om vi oppnår resultateten.

Evalueringen av den samiske læremiddelproduksjonen skal

Korte nyheter

  • Dán jerre olbmot go NRK vástidii álbmotbeaivve gažaldagaid

    Lea šaddan árbevierrun ahte NRK vástida gažaldagaid álbmotbeaivve birra juohke 6. guovvamánu. Nu maid dán jagi.

    Dá ledje dat dábáleamos gažaldagat.

    1. Manne gohčoduvvo "našunálabeaivin" dárogillii?

    Dárogillii lea «našuvdna»-sánis moadde mearkkašumi. Earet eará olmmošjoavku geain lea oktasaš kultuvra ja identitehtadovdu. Nu lea ge sápmelaččain, ja danin gohčodat našunálabeaivin dárogillii.

    2. Gávtti birra

    Gávtti birra bohtet ge ollu gažaldagat, ja olbmot geat eai dovdda gáktevieruid háliidit oahppat.

    3. Manin álbmotbeaivi ii leat friijabeaivi Norggas?

    Oanehis vástádus lea danin go politihkkárat eai leat mearridan ahte nu galgá leat. Vaikko NRK diibmá čađahii miellaiskama mii čájehii ahte sullii bealli álbmogis dorjot dan jurdaga.

    4. Galle sámegiela gávdnojit?

    Otne gávdnojit logi sámegiela. Buot min gielat leat Unesco listtus áitojuvvon máilmmigielain.

    Lihkká bargojuvvo miehtá Sámis ahte loktet min gielaid fas.

    Loga ášši dárogillii dás:

  • Flere fly innstilles grunnet dårlig vær

    Uværet i nord fører til flere innstilte fly.

    Det gjelder Widerøes avganger fra Tromsø lufthavn til Hasvik, Hammerfest, Andenes, Bodø og Harstad/Narvik, ifølge en oversikt fra Avinor.

    Fra Harstad/Narvik lufthavn innstilles også Widerøes avganger til Trondheim, Andenes, Tromsø og Bodø.

    Fra Andøya lufthavn innstilles avgangene til Tromsø, Bodø og Harstad/Narvik.

  • Britisk oljegigant håver inn penger og bremser satsing på fornybar energi

    Den britiske oljegiganten BP tjente rekordmye penger i fjor, etter at Russlands invasjon av Ukraina sendte olje- og gassprisene til værs.

    Selskapet meldte tirsdag om et justert resultat, ekskludert engangsutgifter, på 27,7 milliarder dollar i 2022.

    Dette var ny rekord. Selskapet fikk imidlertid en svært stor engangskostnad da det trakk seg ut av Russland – over 24 milliarder dollar.

    Etter skatt endte derfor BP med et underskudd på 2,5 milliarder dollar.

    Tidligere har selskapet hatt en målsetting om et 40 prosents kutt i oljeproduksjonen – kombinert med kraftig satsing på fornybar energi – innen 2030. Nå sikter i stedet BP mot en 25 prosents reduksjon sammenlignet med nivået i 2019. (NTB)