Hopp til innhold

Presidenten deltar i FN-høringer

FN-høringene i New York er forberedelser til høstens verdenskonferanse om urfolk.

Aili Keskitalo holder tale på FN

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) deltok i midten av mai i år i FNs permanente forum for urfolk i New York.

Foto: Liv Inger Somby

Den 17. og 18. juni deltar urfolksrepresentanter på FN-høringer i New York. Høringene er forberedelser til verdenskonferansen om urfolk den 23. og 24. september 2014.

Sametingspresident Aili Keskitalo deltar også på høringene, opplyser Sametinget i en pressemelding (ekstern lenke).

Forberedt seg siden 2011

Urfolksrepresentanter fra hele verden har siden 2011 forberedt seg til FNs verdenskonferanse om urfolk 2014.

Målet for urfolk har vært å samordne samarbeid og innsats for å delta på full, effektiv, direkte og likeverdig måte i prosessen mot, og under selve verdenskonferansen.

Urfolk har videre hatt som mål å bidra til det handlingsorienterte sluttdokumentet for verdenskonferansen.

Urfolk har gjennomført regionale forberedelsesmøter. En global forberedende urfolkskonferanse for FNs verdenskonferanse om urfolk 2014 (Alta 2013-konferansen) ble holdt i Alta i juni 2013.

Altaerklæringen ble vedtatt med konsensus ved Alta 2013-konferansen.

Urfolk misfornøyde med FN-beslutning

Den 26. februar i år besluttet FNs president for generalforsamlinga (PGA) at det skulle gjennomføres separate konsultasjoner i prosessen mot verdenskonferansen, hvor FNs medlemsstater og urfolksrepresentanter skulle konsulteres hver for seg.

Beslutningen skapte reaksjoner blant urfolksrepresentanter og en rekke FN-medlemsstater, som mente at PGA-beslutningen ikke ivaretok urfolks rett til å delta på full, effektiv, direkte og likeverdig måte i prosessen mot verdenskonferansen.

Urfolksrepresentanter fra regionen Nord-Amerika responderte på PGAs beslutning med å melde seg ut av samarbeidet gjennom den globale urfolkskoordineringsgruppa (GCG).

Fra samisk og arktisk side ville man avvente og se om PGA endret sin beslutning til en løsning som de fleste urfolksrepresentantene kunne akseptere.

I flere måneder besto en usikker periode hvor PGA ikke kom med endret beslutning.

Usikkerheten førte til at det ble spekulert i om verdenskonferansen kunne bli utsatt, kansellert eller gjennomført uten urfolks deltakelse.

Den 30. mai i år kommer PGA med en ny beslutning som inkluderer urfolks deltakelse i prosessen. I beslutningen oppnevnes fire rådgivere. De to statlige rådgiverne er fra Costa Rica og Slovenia.

De tidligere urfolksoppnevnte rådgiverne Dr. Mirna Cunningham og Mr. Les Malezer er de to øvrige rådgiverne. I tillegg kunngjorde PGA at forhandlingsmøter skulle starte den 3. juni, og at offisielle høringer gjennomføres den 17. og 18. juni.

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus ”Colors of Colonialism” Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán ”Brigand” alit-fiskes teavsttain. ”Brigand”-sátni mearkkaša sullii bandihtajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.