Hopp til innhold

- Bør sponse samisk kultur

- Norske banker og forsikringsselskap bør betale for utgivelser av samisk litteratur og samisk musikk, mener sametingsrepresentant.

Guldal: -Sami kultuvra berre sponsejuvvot

NSR's sametingsrepressentant, Gunn-Britt Retter, mener at samisk kultur bør sponses.

Sametingsrepresentant Gunn-Britt Retter
Foto: Kenneth Hætta, Sametingets pressebilde

Hun innrømmer at tidspunktet for å fremme dette forslaget kanskje ikke er den beste. Sametingets visepresident har nemlig fått mye kritikk når han lot Statoil sponse turen sin til Canada.

 - Balansegang

Sametingrepresentant Gunn-Britt Retter sier at det må en fin balansegang til når det kommer til sponsing.

- Hvis man sponser litteraturen så støtter man hele befolkningen og kulturen, men hvis derimot mennesker i sentrale maktposisjoner blir sponset kan det påvirke deres avgjørelser og det er selvfølgelig ikke bra, sier Retter.

Manglende midler i litteraturen

Gunn-Britt Retter mener at det er legitimt å sponse samisk litteratur, fordi at det per i dag er satt av manglende midler til akkurat dette området.

- Vi har i flere år prøvd å skaffe mer penger til litteraturen, men vi ser at myndighetene ikke ser ut til å støtte oss såpass mye at vi kan løfte samisk litteratur på et høyere nivå, sier hun.

Må se etter andre muligheter

Når det ikke er mulighet for å løfte den samiske litteraturen på et høyere nivå med dagens midler, mener Retter at de må begynne å se seg om etter andre måter å finansiere dette på.

- Sponsing er en mulighet. Vi bruker jo bankene og forsikringsselskapene, så de kunne jo gitt noe tilbake til den samiske kulturen.

Skeptisk til forslaget

Forfatter og sekretær ved Samisk Forfatterforbund, Inga Ravna Eira, synes ikke noe om Retters forslag om sponsing.

- Det kan bli sånn at hvis man tenker seg at det er noen gruvekompanier som har ønske om å komme hit. De tilbyr så penger til kunstnerne, og da kan det for eksempel bli sånn at disse firmaene kan bruke dette som et løfte på at de skal komme å bore her, sier Eira.

Har ledet kulturprosjekt med sponsede midler

Inga Ravna Eira har selv ledet et kulturprosjekt som var sponset.

- Hvis det noen ganger blir sånn at man snakker mot sponsorene, kan konsekvensen av det bli at de ikke lenger bevilger penger, sier hun.

Leder for Norske Samers Riksforbund, Silje Muotka, vil på nåværende tidspunkt ikke kommentere hva hun synes om sponsing av samiske kulturtiltak.

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.