Stortinget vedtok i april i år lov og instruks for Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Den nye nasjonale institusjonen etableres som et organ underlagt Stortinget, men vil ha en uavhengig og selvstendig stilling.
Institusjonen vil ha som formål å fremme og beskytte menneskerettighetene. Ivaretakelse av urfolksrettigheter er også en viktig del av institusjonens mandat.
Det kommer fram i . Det er også presidentskapets hensikt at den nye nasjonale institusjonen skal ha mulighet for å ivareta oppfølgingen av samiske rettigheter i større grad enn hva som har vært tilfelle med dagens nasjonale institusjon. Ivaretakelse av samiske rettigheter er en viktig del av institusjonens virksomhet.
Vil ikke ha lovpålagte føringer
En av de oppgavene man forutsetter at ledelsen av den nye institusjonen tar tak i, er utvikling av konstruktive samarbeidsformer med det etablerte faglige miljøet innen urfolksspørsmål.
Presidentskapet i Stortinget mener det ikke vil være formålstjenlig å ha lovpålagte føringer for dette samarbeidet, men at det vil være klokt å overlate organiseringen av dette samarbeidet til institusjonen selv, og viser til at virkemidler som for eksempel etablering av lokale kontorer kan være aktuelt å vurdere i denne sammenheng.
«Bør vurdere en klar bestilling»
Gáldu ser også positivt på mulighetene til å inngå et mer formalisert samarbeid mellom den nasjonale institusjonen og Gáldu, da disse har overlappende oppgaver. Også Sametinget har gitt sin tilslutning til dette.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Gáldu er underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet, hvilket innebærer at departementet må involveres når spørsmålet om et nærmere formalisert samarbeid mellom den nasjonale institusjonen og Gáldu skal vurderes.
Kommunalminister Jan Tore Sanner
Foto: Roald, Berit / NTB scanpixPresidentskapet har på denne bakgrunn bedt om departementets syn på den fremtidige organisatoriske plasseringen av Gáldu. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner svarer bl.a. følgende i brev av 10. februar 2015
«Jeg mener derfor at Stortingets presidentskap ved behandling av saken bør vurdere å gi en klar bestilling til ny leder for nasjonal institusjon om å se på tilknytning til eller samarbeid med Gáldu. Etter min vurdering bør bestillingen utformes slik at konklusjonen kan bli at Gáldu i sin helhet blir en del av nasjonal institusjon for menneskerettigheter.»
Presidentskapet forventer at den nasjonale institusjonen vil legge til rette for en god prosess om spørsmålet.
– Spennende
Styreleder i Gáldu, Ing Lill Pavall tror helt klart at Gáldu vil få en sentral rolle i den nye institusjonen, da ingen andre institusjoner per i dag har den samme kompetansen som Gáldu har på det nivået.
– Det er veldig positivt at Gáldu kan få en sånn rolle. Vi er innstilt på å bidra med det vi har mulighet til. Gáldu har vært med i prosessen og det har vært en bra prosess. Hvordan dette løses i praksis vet vi ikke ennå, men det er en spennende prosess, sier Pavall.
Hun sier at det er viktig at styret er aktiv i prosessen framover, og sikrer at Gáldu fortsatt har sitt kontorsted i Kautokeino, selv om den innlemmes i den nye institusjonen.
– Det er viktig at Gáldu fortsatt kan være i Kautokeino og ikke flyttes til Oslo. Det er viktig å ha nærheten til det samiske samfunnet.
Hvis Gáldu innlemmes i institusjonen, får den en helt annen status.
– Institusjonen er uavhengig av regjeringen. At man har en uavhengig stilling gir en annen status i arbeidet med samiske rettigheter, sier Pavall og regner med at man i løpet av året har avklart hvordan stilling Gáldu skal ha i den nye institusjonen.
Vil ha forslag til styremedlemmer
Den nasjonale institusjonen skal ledes av et styre og en direktør. Stortinget skal velge styret, som skal bestå av fem medlemmer. Ett av medlemmene skal ha særskilt kjennskap til samiske spørsmål.
Stortingets presidentskap inviterer nå publikum til å foreslå kandidater til styret i den nye nasjonale institusjonen for menneskerettigheter.
