NRK Meny
Normal

Porsanger fortsetter ikke som rektor

Samisk høgskole i Kautokeino vil imidlertid forsatt ha kvinnelig rektor.

Jelena Porsanger

Rektor Jelena Porsanger har opplevd turbulente tider i løpet av det siste året. Mye tyder på at hun ikke fortsetter.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

– Vi har holdt valgstyremøte og vi konstaterer at det er to team der alle er kvinner og vi har godkjent nominasjonen, opplyser valgstyreleder Maren Palisma til NRK.

Fire kvinner er nominert til de ledende stillingene som rektor og prorektor ved Samisk høgskole i Kautkeino. Palisma bekrefter at nåværende rektor Jelena Porsanger ikke er blant disse.

Dagens prorektor, Inger Marie Gaup Eira fra Kautokeino, er nominert til stillingen som rektor. Hvis hun blir ansatt får hun Lisa Baal som prorektor.

Den andre rektorkandidaten er Gunvor Guttorm, opprinnelig fra Karasjok. Hvis hun blir valgt får hun med seg Line Kallak som prorektor.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Inger Marie Gaup Eira og Gunvor Guttorm

REKTORKANDIDATER: Inger Marie Gaup Eira (t.v.) og Gunvor Guttorm (t.h.).

Foto: Fotomontasje: Dan Robert Larsen / NRK

– Vil prioritere det akademiske arbeidet

Rektor Jelena Porsanger selv forholder seg rolig til det pågående rektorvalget, og hun vil helst ikke si noe offentlig om dette.

– I universitets- og høgskoledemokratiet må man først stille til valg før man kan bli valgt til rektor. Det jeg har bestemt meg for lenge siden er at når min rektorperiode er slutt så vil jeg heller begynne å jobbe for en professorkvalifisering. Både fagdelen, administrasjonen og studentene ved Samisk høgskole har spurt meg om jeg vil stille som rektorkandidat. Men i denne omgang har jeg valgt å prioritere det akademiske arbeidet, sier Porsanger.

Når begynner du med professoratarbeidet?

– Jeg starter straks en ny rektor er på plass, det vil si fra 1. august i år, svarer Porsanger.

Maren Palismaa

Valgstyreleder Maren Palisma.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

NRK har også prøvd å få en kommentar fra rektorkandidatene, uten å lykkes.

Guttorm har ikke svart på telefon- eller sms-henvendelser og Gaup Eira vil ikke si noe fordi hun er sykmeldt.

– Nå er prosessen satt i gang og valgdagen er 18. mai og etter det får vi vite resultatet, opplyser Maren Palisma.

Hvordan skjer nominsasjonen?

– Det er slik at det må være to personer som representerer Samisk Høgskole som spør om en kandidat er villig til å bli nominert, og kandidaten må også underskrive nominasjonen for at den skal være gyldig, forklarer Palisma.

Høgskolen får kritikk for pengebruk

Jelena Porsanger (48) er opprinnelig fra Loparskaja på Kolahalvøya i Russland. I 2010 ble hun ansatt ved Samisk høgskole, der hun har ledet et forskningsprosjekt for utvikling av metodologi, dokumentasjon, bevaring, beskyttelse og lagring av tradisjonell samisk kunnskap.

Året etter ble hun rektor ved høgskolen.

Nylig kom en stortingsmelding der departementet tar for seg kvalitet og strukturreform i universitet og høgskole. Her får Samisk høgskolen flengende kritikk.

– Departementet er urolig for de administrative systemene og hvordan de håndteres ved Samisk høgskole, forklarer avdelingsdirektør Rolf L. Larsen i Universitets- og høyskoleavdelingen.

I stortingsmeldingen står det i tillegg at mindre kontroll av midler og mangel på tillit til institusjonen er noe av bakgrunnen til kritikken.

– Det er ingen sammenheng mellom denne saken og rektorvalget. Vi er ferdige med det som skjedde i forbindelse med Kola-prosjektet, høstet erfaringer fra det og implementert det i våre systemer. Derfor har ikke dette noe å si for min om mitt valg, understreker Porsanger.

Millionprosjekt manglet dokumentasjon

Grunnlaget for kritikken er kola-prosjektet på russisk side av Sápmi.

Samisk høgskole fikk i 2009 1,2 millioner kroner av Utenriksdepartementet til et prosjekt der målet var å etablere et kompetansesenter for styrking av samisk språk på Kola-halvøya. I ettertid har de imidlertid hatt vanskeligheter med å dokumentere hva pengene ble brukt til.

– Et eksempel er det utenlandske prosjektet, Russlands-prosjektet, som Samisk høgskole gjorde med utenriksdepartementet, der det viste seg at høgskolen hadde problemer med å håndtere det på en god nok måte, sier Larsen.

På grunn av manglende dokumentasjon for bruken av nærmere 400.000 kroner av det bevilgede beløpet til prosjektet, måtte Samisk høgskole betale tilbake 360.000 kroner til Utenriksdepartementet, som bevilget penger til prosjektet.