Hopp til innhold

Politiske veivisere

– Tidlig i min tid som statssekretær var det langt flere statsråder som hadde kunnskap om samiske spørsmål enn det er i dag, sier Raimo Valle.

Raimo Valle

Raimo Valle (med ryggen til) måtte på sensommeren gå av som statssekretær med anvar for samiske saker under statsråd Rigmor Aasrud. Her på et møte med ledelsen for same- og minoritetspolitisk avdeling.

Foto: Kenneth Hætta

Tre politiske rådgivere og seks statssekretærer.

Snart utnevnes nummer ti som skal ha ansvar for samiske saker i regjeringssystemet.

En av oppgavene blir ikke å informere skoleelever som i prosjektet «Samiske veivisere», men å drive «voksenopplæring» av den utøvende makt.

– I 1990 var samiske spørsmål sentraladministrasjonen og i departementene enda mindre i fokus enn i dag, sier Steinar Pedersen (65).

I begynnelsen av november 1990 kunne Pedersen innta kontorene på Kommunaldepartementet i Akersgata som første politiske rådgiver med ansvar for samepolitikk, i departementet som ble ledet av statsråd Kjell Borgen.

Ansvarlig for samiske saker i regjeringen

Ansvarlig for samiske saker i regjeringen

1990-1993

Steinar Pedersen

Politisk rådgiver

Ap

Kommunaldepartementet

1993-1996

Sverre Oskar Johansen

Politisk rådgiver

Ap

Kommunal- og arbeidsdepartementet

1996-1997

Barbro Lill Hætta

Politisk rådgiver

Ap

Kommunal- og arbeidsdepartementet

1998-2000

Johanne Gaup

Statssekretær

Sp

Kommunal- og regionaldepartementet

2000–2001

Steinar Pedersen

Statssekretær

Ap

Kommunal- og regionaldepartementet

2001-2004

Anders J.H. Eira

Statssekretær

Høyre

Kommunal- og regionaldepartementet

2004-2005

Ellen Inga O. Hætta

Statssekretær

Høyre

Kommunal- og regionaldepartementet

2005-2007

Berit Oskal Eira

Statssekretær

Ap

Arbeids- og sosialdepartementet

2007-2012

Raimo Valle

Statssekretær

Ap

Arbeids- og inkluderingsdepartementet/ Fornyings-, administrasjons- og
kirkedepartementet

2012-

Ragnhild Vassvik Kalstad

Statssekretær

Ap

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Ønsket var sterkt i det samepolitiske miljøet om at det burde være en slik tillitsvalgt person i regjeringssystemet - I hvert fall hos Arbeiderpartiet, mener Steinar Pedersen.

Han fikk ansvar på nivå som politisk rådgiver som koordinator for samiske spørsmål mellom de ulike departementene.

Tanaværingen besøkte alle Sametingets samlinger i nord, før han dro sørover - ofte med en stor oppgave, sier han.

– Den største utfordringen var å bidra til å øke kunnskap om samiske forhold og bevisstheten om Sametingets rolle hos mine kolleger i de andre departementene, sier Steinar Pedersen.

Steinar Pedersen

Steinar Pedersen, politisk rådgiver og statssekretær for Arbeiderpartiet med ansvar for samiske saker.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Sverre Oskar Johansen (70) fra Arbeiderpartiet tok over stolen under Gunnar Berges tid som minister. Tanaværingen er utilgjengelig for kommentar.

Deretter fulgte Barbro Hætta-Jacobsen fra Kautokeino med Ragnhild Queseth Haarstad som statsråd.

– Å være same generelt handler om å gi informasjon, sier Hætta-Jacobsen i dag.

– Det er en utfordring som Ole Henrik Magga og Mari Boine har satt ord på. Alle som er profilert blir en evig informasjonskilde. Også i regjeringsapparet er det mange som ikke forstår eller har like god kjennskap til samiske forhold.

Bondevik I-regjeringen ville oppgradere det samiske. Det sier Johanne Sommersæter, tidligere Gaup - som ble statssekretær og direkte underlagt statsrådene, henholdsvis Ragnhild Queseth Haarstad og Odd Roger Enoksen.

– Den politiske rådgiveren var underlagt departementsråden (den øverste faste embedsmannen i et norsk departement red.amn). Som statssekretær var det tale om politisk myndighet. Det utgjorde forskjellen, sier Sommersæter (61).

Forslaget om en statssekretærstilling hadde blant annet blitt lansert av tysværingen Mikal Urheim i Senterpartiet.

– Ideen kom vel i fra oss i Senterpartiet, sier Sommersæter.

Samefolkets fond ble en tidkrevende sak for henne. Men opplyserrollen var det mest utfordrende.

– Det er veldig utfordrende å ha en jobb hvor du hele tiden skal drive informasjonsvirksomhet innad i regjeringen.

Barbo-Lill Hætta Jacobsen

Barbro Hætta-Jacobsen ble senere lege i Harstad, hvor hun i dag sitter i kommunestyret.

Foto: NRK

Sommmersæter er usikker på om en egen sameminster ville ha vært til beste for samepolitkken i Norge.

Vedkommende burde i så fall hatt flere oppgaver enn bare det samiske, synes hun.

– Jeg er redd for at man ville blitt stebarnet i en regjering hvis man ikke hadde like stort korps, ansvarsområde og budsjett som andre regjeringsmedlemmer.

– Det kunne også vært slik at andre regjeringsmedlemmer hadde blitt lei på regjeringskonferansene, sier Sommersæter.

– Men samtidig mener jeg at det samiske bør løftes opp. Jeg mener også at statssekretæren som har hatt samiske saker ikke bør ha annet ansvar.

I etterkant har Sommersæter har vært rådgiver på Sametinget, jobbet som leder for Kvenkultursenteret i Nord-Troms og samisklærer i Nordreisa.

Hun mener det samiske er inne i en dårlige periode i regjeringen.

– Ja, jeg føler det, selv om Senterpartiet også er med. Det er liksom ikke så mye nytt som har skjedd. Jeg tror han Raimo har hatt en veldig tøff jobb. Jeg er vel ikke helt fornøyd med det som skjer.

Kautokeino-kvinnen er opptatt av at det er for få samer på Stortinget, hvor hun satt fra 1993 til 1997.

– Det er Stortinget som er den lovgivende myndighet og bevilger midlene. Jeg tror det er et like stort behov for å styrke det samiske som i regjeringen. En samepolitisk liste kunne vært løsningen om ikke det kom nok samer inn på de ordinære. Det bør være en kvote på Stortinget forbeholdt samiske representanter, sier Sommersæter.

Anders J.H. Eira

På vei inn på kontoret i Kommunal- og regionaldepartementet første gang følte Anders J.H. Eira en viss ydmykhet, men han så også på oppgaven som en spennende utfordring.

Foto: NRK

Ti år etter å ha forlatt kontorene var Steinar Pedersen tilbake som statssekretær, nivået over politisk rådgiver, i samme departement. Statsråd Sylvia Brustad spurte.

– En statssekretær er per definisjon på et høyere politisk nivå. Du fikk enda bedre mulighet til å bidra til en mer helhetlig samepolitikk. Den nye ordningen innebar et stort framskritt.

– Enn nivået over - statsråd?

– Når det gjelder det med statsråd, er jeg mer i tvil. En statsråd uten portefølje, som det her er snakk om, vil i og for seg ikke ha et eget embetsverk å spille på.

– Samtidig er jeg er åpen, svært åpen, for løsningen med en statssekretær på statsministerens kontor

Steinar Pedersen

Pedersen, som blant annet har vært rektor på Samisk høgskole i årene etter tiden i regjeringskvartalet, mener ordningen med en statssekretær i et departement som har en avdeling med ansvar for samepolitiske saker har fungert relativt greit.

– Samtidig er jeg er åpen for, svært åpen, for løsninga med en statssekretær på statsministerens kontor. Den tanken har jeg også selv vært med på å fremme tidligere. Den synes jeg har mye for seg.

– Men fortsatt er det slik at det ett eller annet sted på finnes et eget embedsverk. En politiker makter ikke å gjøre jobben sin fullgodt hvis ikke vedkommende har dedikerte ansatte som lager grunnlaget for det vedkommende skal gjøre.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

– Ville en egen samepolitisk statsråd vært til beste for samepolitikken i Norge?

– Det er ikke godt å si. Det ville ha høynet statusen for samepolitiske spørsmål sentralt. Men etter min oppfatning burde man, hvis man skal forandre på den nåværende ordningen, gå trinnvis fram, og prøve seg med å etablere en ny statssekretærstilling på statsministerens kontor. Som støtte kunne det nåværende embedtsverket bistått.

Ellen Inga O. Hætta

Erna hadde et veldig bevisst forhold til at når ILO-konvensjonen var ratififisert, forplikter det, sier Ellen Inga O. Hætta.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Anders J.H. Eira fra Kautokeino etterfulgte Steinar Pedersen.

– Erna Solberg ringte og spurte. Jeg tok et døgns betenkningstid før jeg svarte ja. Jeg tenkte at når Steinar Pedersen greide det, måtte jeg også greie det, sier Anders J.H. Eira (41) og smiler.

– Arbeidspresset var høyt. Å sette punktum for samerettsutvalgets arbeid ble den største utfordringen, og det greide vi med finnmarksloven.

Eira, som i dag jobber som selvstendig næringsdrivende etter å ha vært direktør ved Samisk høgskole, mener at plasseringen av den ansvarlige for samepolitikken ikke er det mest sentrale.

– Departementsstruktur og ministre er noe statsministeren avgjør. Spørsmålet har ikke vært drøftet i Høyres samepolitiske utvalg, hvor jeg sitter. Men det viktigste er personlige egenskaper og gjennomslags- og gjennomføringskraft i samepolitikken, sier han.

– Det betinger selvsagt at det til grunn ligger en fremtidsrettet samepolitikk fra regjeringens side, som man som statssekretær arbeider med utgangspunkt i, fortsetter Eira, Han uttrykker glede over å ha jobbet under Erna Solberg.

Livet mitt er litt roligere i dag

Berit Oskal Eira

Eira ga stafettepinnen videre til sambygding og partifelle Ellen Inga O. Hætta. Hun tok sluttspurten med finnmarksloven og jobbet med konsultasjonsavtalen med Sametinget.

– Du kan egentlig få gjort mye på ett år, sier Hætta (59).

Ellen Inga O. Hætta er i dag rektor ved Samisk videregående skole og reindriftskole etter flere år som reindriftssjef.

Hun er ikke begeistret for ideen om en egen minsterpost.

– Man må aldri sette seg inn den situasjon at statsråder, fagministre med portefølje – ikke som han der Schjøtten - ikke trenger å bry seg om samiske saker. Det samiske må ligge i hvert departement. Når det gjelder koordinering er statssekretærrollen viktig.

– Hvis man skulle opprettet en samisk statsråd uten portefølje må man ha et faglig ansvar for samiske saker og være ansvarlig overfor Stortinget som bevilgende myndighet. De som jobber med samiske saker i departementene må omdisponeres til et nyetablert sekretariat for den samiske statsråden.

– Mye jobb, sier Berit Oskal Eira på Tennevoll og ler.

Hun kom inn i statssekrætær-stillingen med Arbeiderpartiets comeback og Bjarne Håkon Hanssen.

61-åringens skryteliste som statssekretær under er ti millioner til kultur i løpet av de første ukene, to kommuner inn i samisk språkforvaltningsområde, Ája Samisk senter, Østsamisk museum og påbegynt arbeid med Snåsa, samt et program for utmarksnæringer som Sametinget fikk midler til.

– Men jobben var stort sett informere og koordinere, sier Eira.

– Jeg vet ikke helt hvordan en minister skulle ha en slik rolle. Sakene gjelder hele spekteret i systemet. Hvilke saker skal man legge dit? spør Oskal Eira, som i dag jobber med duodji og reindrift i Troms:

– Livet mitt er litt roligere i dag.

Berit Oskal Eira

Statssekretær for samiske saker, Berit Oskal Eira, overrekker grunnsteinen til vitenskapsbygget i Kautokeino til H.M. Kong Harald i 2007.

Foto: Sara Beate Eira / NRK

Raimo Valle, som nylig har avgått, mener den samiske statssekretær-funksjonen er god.

– Det er åpenbart at en minister ville sittet i regjeringskonferansene og deltatt i statsråd. Men min påstand er at samepolitikken ikke virker om ikke alle minstre er sameminstre på sitt felt, sier Valle (46).

Nessebyværingen mener hans forgjengere har drevet mer «voksenopplæring» enn han.

– Det har blitt mindre «voksenopplæring» i embetsverket etter at konsultasjonsordningen med Sametinget begynte virke med full effekt fra 2007, sier Raimo Valle.

– Sametinget er mye mer i direkte inngrep med det enkelte departement. Men opplæringsrollen vil alltid være der, spesielt i forhold til det politiske nivå.

Tidligere rådgiver Barbro Hætta-Jacobsen er enig i at informasjonsbehovet har blitt mindre i byråkratiet etter at konsultasjonsavtalen kom på plass.

– Men det viker fremdeles som en stor jobbb, sier Hætta-Jacobsen.

Tidlig i min tid som statssekretær var det langt flere statsråder som hadde kunnskap om samiske spørsmål enn det er i dag

Raimo Valle

– Å være være informasjonskilde er en evig utfordring som også profilerte samer som Ole Henrik Magga har satt ord på. Det er en utfordring også i regjeringsapparatet, sier Hætta-Jacobsen.

Hun mener det samiske ble styrket etter at stillingen ble oppgradert til statssekretær etter henne.

– Det var viktig at rollen ble endret fra politisk rådgiver til statssekretær. Det ga en samepolitikken mer status. Og optimalt sett ønsket jeg og flere med med meg en minister, for å løfte samepolitikken ytterligere.

Ønsket om en yttterligere «forfremmelse» har Arbeiderparti-medlemmet fremdeles.

– Det handler om å synliggjøre og tydeliggjøre det samiske ytterligere. Jeg føler at statsrådene har gått inn i spørsmål med de forutsetninger de har hatt, men de har alltid hatt flere ansvarsområder. Da har det blitt mindre samepolitikk og mye har falt på statssekretæren. Det er en vesentlig forskjell på minister og statssekretær. Jeg tenker at en egen sameminister hadde vært på sin plass.

– Og da skulle vedkommende vært samisk?

– Ja.

Raimo Valle

Raimo Valle synes han måtte bruke mer og mer tid på å opplyse statssråder om samisk kultur.

Foto: Johnny Syversen/FAD

– Det er hele tiden en utskiftning av politikere, og de fleste kommer ikke fra samiske områder, slik at de trenger opplæring, sier Raimo Valle.

Han forteller at regjeringsmedlemmer og hans sjefer har behøvd opplæring.

– Tidlig i min tid som statssekretær var det langt flere statsråder som hadde kunnskap om samiske spørsmål enn det er i dag, mener Raimo Valle.

– Jeg har tjent tre statsråder. Med énn av dem dro vi til et samisk område og hadde et møte om en vanskelig sak. Statsråden framførte sitt budskap. Ingen av de andre sa noe.

– Under den interne oppsummeringen av møtet dagen etterpå i regjeringskvartalet i Oslo var statsråden veldig fornøyd.

– Dette gikk kjempebra. Alle var enig, sa statsråden.

– Nei, det var vel heller motsatt, repliserte jeg.

– Ingen sa jo noe? sa statsråden, hvorpå Valle svarte:

– Ja, nettopp - det er poenget.

Korte nyheter

  • Fosen-rettssaken: Ba om frifinnelse

    I sin avsluttende prosedyre i rettssaken mot Fosen-aksjonistene i Oslo tingrett mandag, la aksjonistenes forsvarer Olaf Halvorsen Rønning ned påstand om at de 13 tiltalte i saken frifinnes.

    I sin prosedyre viste han blant annet til at de tiltalte handlet slik de gjorde fordi de opplevde at det i denne saken ikke fantes alternative ytringsformer for å få sentrale myndigheter til å erkjenne at det pågikk et menneskerettighetsbrudd i Norge, og få myndighetene til å følge opp en enstemmig dom fra Høyesterett.

    – Etter vårt syn er disse handlingene de har foretatt, rettmessige i lys av den retten de har etter Grunnloven og EMK til å ytre seg i fred, sier Rønning.

    Han trakk også fram at folk som har engasjert seg i saken hadde skrevet kronikker, arrangert lovlige demonstrasjoner, holdt appeller og skrevet leserinnlegg.

    Likevel hadde ikke regjeringen fått på plass en løsning som fikk menneskerettighetsbruddet til å opphøre.

    Aktoratet la fram påstand om at Fosen-aksjonistene bør straffes med bøter på 6000 kroner hver, eller fengsel i seks dager.

    12. april forkynnes dommen til de tiltalte.

  • 13 kunstnere fra Nordland får Statens kunstnerstipend

    12.000 kunstnere i alderen 20-80 år søkte om å motta Statens kunstnerstipend. Av dem har 13 fra Nordland fått det gjeve stipendet:

    Kristine Larmo

    Lasse Marhaug (bildet)

    Fredrik Tjærandsen

    Markus Johnsen Thonhaugen:

    Astrid Felicia Ardagh

    Thoralf Fagertun Karoline

    Una Moen

    Marianne Lauritsen

    Truls Krane Meby

    Cathinka Mæhlum

    Pernille Øiesvold Øien

    Marie Kristine Skogvang-Stork

    Mia Tian Stenbro

    Utvalgsleder i Statens kunstnerstipend, Arnfinn Bjerkestrand, forteller at det var hard konkurranse for å motta stipend.

    – Vi har 120 representantar i 23 komitear som har vurdert søknadene. De har gjort tøffe prioriteringer og svært mange kvalifiserte søkerere får avslag.

    Lasse Marhaug
    Foto: Presse