Det var fullt hus da Office for Contemporary Art (OCA) og dokumenta 14 lanserte tidsskriftet South as a State of Mind i Karasjok på lørdag Tidsskriftet er en del av et toårig program gjennom OCA, «Tanker fra verdens ytterkant. Perspektiver fra nord».
– Noen av de viktigste spørsmålene utspiller seg her
I forberedelsen har de vært på flere turer for å bli kjent med institusjoner og kunstnere i Sápmi, og samarbeidet med blant andre Samisk senter for samtidskunst/Sámi Dáiddaguovddáš for å arrangere seminaret. Det har vært lærerikt for OCA-direktøren, Katya Garcia-Antón:
– Jo mer jeg reiser i Sápmi og møter kunstnere, kritikere, forskere og aktivister, jo mer er jeg overbevist om at noen av de mest aktuelle og viktige spørsmålene som gjelder hele verden utspiller seg her og nå, i denne delen av verden, sier Katya Garcia-Antón.
Hun understeker at ytterkant ikke refererer til periferien, men snarere handler om tanker på kanten av samfunnsutviklingen. I programmet heter det at dagen ville bestå av «foredrag, samtaler og musikk med samiske artister og aktivister, som vil snakke om avgjørende øyeblikk i nyere historie og dagens utfordringer i regionen».
– Dette er ikke bare lokale, men globale spørsmål. Kolonimakter gjør dem alltid lokale, og det minimerer dem. Vi vil endre på det.
Ande Somby holder foredrag under seminaret.
Foto: Ragnhild Freng DaleBekymret
Niillas Somby var en av de første innlederne på seminaret, og uttrykte en bekymring for at Sápmi er truet av mange forskjellige inngrep, slik som den nye kraftlinjen og gruveprosjektet i Repparfjord som eksempler på slike inngrep.
Koloniseringen pågår fortsatt, sa han under innlegget sitt:
– Sametinget ser bra ut sett utenifra, men rammene de jobber innenfor hindrer dem dessverre i å stoppe disse prosjektene som skal være så bra for det norske samfunnet, sa Niillas A. Somby.
Britta Marakatt-Labba, Hans-Ragnar Mathisen og Synnøve Persen fortalte etterpå om Mázejoavku og den kunsterisk-politiske bevegelsen på 70- og 80-tallet, samt hvilke utfordringer som fremdeles er der i dag. Det var en klar forbindelse mellom deres erfaringer og den avsluttende samtalen, hvor to av kunstnerne i det Kautokeino-baserte kunstnerkollektivet Dáiddadallu, Maret Anne Sara og Anja Bongo Bjørnstad, var i samtale med Hanna Horsberg Hansen Hansen fra UiT.
– Sannheten gjemmes fortsatt
Marit Anne Sara fortalte om sitt verk Pile o´Sápmi, som trekker en parallell mellom bøffelnedslaktingen i Nord-Amerika på 1800-tallet og tvangsslaktingen en rekke reineiere påtvinges fra den norske staten i dag.
– Sannheten gjemmes fortsatt, sa Sara under panelsamtalen, og etterlyste flere journalister som konfronterer regjeringen med offisielle historier hvor samiske protester er usynlige i nyhetsbildet.
Candice Hopkins fra dokumenta 14 er klar på at disse stemmene trengs. Hun er selv fra et First Nations community i Canada, og forteller at det er viktig for henne å styrke de historiske båndene som oppstod mellom urfolk fra 60- og 70-tallet frem til i dag.
– Deler av dokumentas arbeid handler om å hvilke stemmer som trenger en større plattform, og den samiske kunsten er en av dem.
Rike samtaler
Hopkins mener det har vært rike samtaler som har generert noe mer i løpet av dagen.
– Jeg setter spesielt stor pris på at dagen ble avsluttet med en av de unge stemmene, som skaper nye former for motstand. Det er det samme som der jeg kommer fra - du kan ikke skille det politiske fra det kunstneriske, sa Candice Hopkins.
Foruten disse holdt Harald Gaski, Gunilla Bresky og Marjut Aikio foredrag om ulike sider ved Nils-Aslak Valkeapääs liv og virke, og Ánde Somby fortalte om rettferdighetsprinsipp og hvordan hendelser som Alta-aksjonen angår både urfolk og resten av samfunnet.
Etter foredragene og paneldebattene fortsatte programmet i Sámi Dáiddaguovddáš, hvor publikum kunne se utstillingene til henholdvis Bente Geving og det anonyme kunstnerkollektivet Suohpanterror («Lassoterror»). Musikerduoen Arvvas avsluttet kvelden med konsert.
