Hopp til innhold

– Det er en temmelig ensom affære å jobbe for Finnmarks behov

Hun fikk asylsøkerstrømmen i fanget – så å si over natta. Nylig ble hun kåret til «Årets finnmarking» av avislesere. – Ikke sikkert at alle har troen på at en same og kvinne kan håndtere min stilling, sier hun som skal styre et av landets største politidistrikt.

Ellen Katrine Hætta

POLITIMESTER FOR HELT NYTT DISTRIKT: Ellen Katrine Hætta fra Kautokeino er det nye Finnmark politidistrikts første politimester. Fra hovedsetet i Kirkenes skal kautokeinokvinnen styre distriktet.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Finnmarks befolkning vil nok ikke umiddelbart merke store endringer med at vi har slått sammen Øst- og Vest-Finnmark til ett politidistrikt.

– Men de vil forhåpentligvis på sikt merke bedre tilgang og kvalitet på polititjenesten.

Det sier politimester Ellen Katrine Hætta, som NRK har invitert til en helgeradioprat om året som gikk – og årene som kommer.

For halvannen måned siden ble hun offisielt utnevnt til ny politimester for det nye politidistriktet som skal dekke hele Finnmark.

2015 = asylsøkerstrøm og sammenslåing

De nye politidistriktene

DET NYE POLITINORGE: Slik er inndelingen av de nye politidistriktene. Ellen Katrine Hættas politidistrikt troner øverst, som et av landets største i areal.

Foto: (grafikk) / Politidirektoratet/Politi.no

Det er to utfordringer Ellen Katrine Hætta husker best fra 2015:

– Debatten om den nye politireformen. Det var jo opprinnelig foreslått å etablere hele Nord-Norge som ett politidistrikt.

– Derfor gikk det mye tid til å jobbe for at Finnmark skulle få være et eget politidistrikt. Heldigvis vedtok Stortinget Finnmark som ett politidistrikt til slutt, sier kautokeinokvinnen.

– Så var det immigrantbølgekrisen, selvfølgelig. Man kan ikke kalle det noe annet, for det var jo krise det var. Dette måtte vi i begynnelsen løse nærmeste «på sparket», men det taklet vi bra synes jeg.

– Politireformarbeidet var sånn sett noe tøffere, fordi den måtte vi jobbe med over tid.

– Ensom jobb

– Det er en temmelig ensom affære å jobbe for Finnmarks behov, forteller Hætta til sameradioens lyttere.

– Hvorfor?

– Fordi det er ikke bare-bare å få storsamfunnet sørpå til å forstå våre særegne utfordringer her oppe.

Når Ellen Katrine Hætta besøker NRKs helgeradiostudio, er det rundt 30 værstengte veistrekninger i fylket hennes.

– Den største utfordringen her i nord er vinterværet. Dette har med beredskapsplanlegging å gjøre, men vi kan jo aldri planlegge eller vedta hvordan været skal bli.

Østfinnmark politidistrikt

SLIK ARGUMENTERTE HUN: Under debatten om politireformen, publiserte politimester Ellen Katrine Hætta dette illustrasjonskartet i håp om at mange skulle forstå avstandene i Finnmark, og dermed behovet for et eget politidistrikt. Mediene fulgte opp, og mange mener Hætta lyktes i sin argumentasjon.

– Ikke sikkert alle har troen på meg

I det nye politidistriktet har Hætta i overkant av 300 politiansatte under seg, fordelt på 19 avdelinger, som skal sørge for politiberedskapen for et område som er 107 ganger større enn Oslo kommunes areal.

– Jeg kjenner jo til tider et press. Det er mulig jeg blir fulgt med et litt annet blikk fordi jeg er same.

– Hvorfor tror du det?

– Det er jo ikke sikkert at det er alle som har troen på at en same og kvinne kan håndtere min stilling. Det eksisterer enda noen fordommer der ute mot oss. Det merker jeg.

– Merker du det i jobben din i dag som politimester?

– Ikke nå lenger. Men før i tiden, ja. Men de fordommene har opphørt når folk er blitt kjent med meg. Hva som skjer bak ryggen min i dag, vet jeg jo ikke. Men det bryr jeg meg ikke om heller, forteller Hætta.

Statsminister på Storskog grensestasjon

HENDA FULLE: Da asylsøkerstrømmen var på sitt største, var en av Ellen Katrine Hættas oppgaver å vise statsminister, Erna Solberg, utfordringene rundt håndteringen av strømmen. Her i lag med Sør-Varanger-ordfører, Rune Rafaelsen, ved Storskog ved russergrensa i Sør-Varanger.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Mediebevisst

Hun ble nylig kåret til «Året finnmarking» av leserne av regionavisene Finnmark Dagblad, Finnmarken og iFinnmark.no (ekstern lenke).

NRK-artikkelen du leser nå, er en av mange i rekken der Hætta opptrer i mediene.

– Ja, jeg er mediebevisst. Jeg prioriterer mediene, fordi det er viktig å vise og fortelle om politiets arbeid. Politiet har ikke vært flink nok til det.

– I tillegg gjør medieopptreden terskelen lavere for publikum til å varsle oss om det de måtte være misfornøyd med. Det må også nemlig komme frem, for at politiet skal bli flinkere i jobben.

Det har over år vært en årlig foreteelse med oppslag om at Østfinnmark politidistrikt, som Ellen Katrine Hætta inn til 31. desember var politimester for, har vært best i landet hva gjelder oppklaringer:

Davy Wathne og Ellen Katrine Hætta

IKKE BARE ALVOR: Ellen Katrine Hætta har tidligere uttalt at også politiet må ha lov å innimellom ha en noe folkelig og «uformell» tone på sosiale medier. Dette har blant annet TV2s populære sportsanker, Davy Wathne, fått erfare.

Foto: Eilif Aslaksen - Håkon Mosvold Larsen / NRK og NTB Scanpix

– Jobben styrer livet

Den første delen av nyåret går til å besøke alle av finnmarkpolitiets lokalavdelinger.

I så måte har Ellen Katrine Hætta etter eget sigende en reiseaktivitet som til tider kan gå på akkord med familielivet.

– Jobben styrer langt på vei livet mitt, sier hun med et tonefall som antyder litt dårlig samvittighet overfor familien.

– Du besøkte vårt radiostudio for rundt halvannet år siden. Da spurte vi deg hvor du er om 15 år. «Har ikke peiling», svarte du. Nå er du politimester for hele Finnmark. Hvor er du om to år da?

– Jeg er ansatt som politimester for seks år, så da er jeg nok enda i politimesterstillingen i Kirkenes, svarer Hætta.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK