Politikerne skjønte ikke at de snakket om seksuell trakassering

– Det burde ha blitt sagt rett ut hvorfor vi behandlet de etiske retningslinjene. At årsaken var et varsel om seksuell trakassering, sier kvinnen som varslet.

For noen år siden var de folkevalgte på Sametinget samlet i Karasjok for å diskutere ulike saker. Da opplever den unge kvinnen noe helt uventet fra en annen politiker.

– Da vi avsluttet komitémøtet pratet jeg med en mann, før han plutselig tok meg på rumpa mi, forteller «Ánná» til NRK.

I går fortalte NRK Sápmi at minst ti folkevalgte på Sametinget har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet. «Ánná» er en av dem.

Vil ta et oppgjør

Kvinnen fortalte om sin opplevelse til en annen person, som da varslet saken videre. Både hennes og mannens identitet ble holdt hemmelig.

Sametingets reaksjon på episoden var at de folkevalgte gikk gjennom, og endret, etiske retningslinjer for folkevalgte. Uten at de folkevalgte fikk vite at et varsel om uønsket seksuell oppmerksomhet lå bak.

Selv om at «Ánná» da la saken bak seg, er hun i dag ikke fornøyd med måten varselet ble håndtert på. Den verdensomspennende kampanjen #MeToo er grunnen.

Hun mener at problemet burde bli nevnt – seksuell trakassering.

– I stedet for at det ble en ullen prat om at man skal være snill og god med hverandre, så ville det ha vært en øyeåpner for folk hvis de fortalte om varselet. Et signal om at det er noe man ikke godtar.

I dag forventer «Ánná» at Sametinget tar et større oppgjør med uønsket seksuell oppmerksomhet enn den gang.

At det blir slått hardt ned på.

– Konsekvensen er jo at slik oppførsel har fått fortsette, og at terskelen for å si ifra er høy.

Bekrefter varselet

Det er møtelederen for Sametingets øverste organ som håndterer slike varsler.

– Jeg ble kontaktet av en person på vegne av en varsler som hadde opplevd en uheldig hendelse under et komitémøte. Kvinnen fikk en hånd på kneet, forteller daværende plenumsleder Jørn-Are Gaski (Ap).

Gaski forklarer at han ikke vet nøyaktig når hendelsen fant sted, og hvem som var involvert i episoden.

– Jeg gjorde et lite forsøk på å finne det ut, men fant raskt ut at man ikke kunne drive med egen etterforskning, og mistenkeliggjøre andre.

Gikk gjennom retningslinjene

Gaski forteller at han diskuterte med budbringeren om hva som var ønsket at de skulle gjøre, og de landet på å gå gjennom de etiske retningslinjer for folkevalgte på Sametinget.

– Jeg forstod det slik på budbringeren at varsleren var bekvem med det.

– Fortalte dere de folkevalgte at dere gikk gjennom de etiske retningslinjene fordi dere hadde fått et konkret varsel?

– Nei. Det ble det ikke fortalt om. Den reaksjonsmåten med at man gikk gjennom de etiske retningslinjene var noe som varsleren var fornøyd med, slik jeg forstod det på budbringeren.

– Hvorfor fortalte dere ikke?

– Det var et ønske om at man var fornøyd med en gjennomgang av de etiske retningslinjer. Så da forholdt jeg meg til det. Så kan man i ettertid spekulere på om det var en riktig avgjørelse av meg eller ikke.

Mener de var feige

Vibeke Larsen, tidligere politiker på Sametinget, forteller at hun ble kontaktet om denne hendelsen av Gaski.

– Dermed behandlet vi de etiske retningslinjene på Sametinget. Men det var ingen som sa grunnen til det.

– Vi var feige, inkludert meg selv, som ikke kunne si at det var uønsket seksuell adferd som vi ønsket å få bukt med, og at vi derfor måtte diskutere hvordan vi oppfører oss mot hverandre, sier Larsen.

Vibeke Larsen mener at det er tabu å prate om uønsket seksuell oppmerksomhet på Sametinget, og at det er noe man «ikke skal prate om».

– Uønsket seksuell oppmerksomhet nevnes ikke særlig, selv om at det nevnes blant damene i lukkede rom. At det bare er slik verden er, og at man bare må akseptere at noen kan oppføre seg på det viset.

Larsen roser varsleren for at hun turde.

– Varsleren skal ha stor kred for at hun gjorde det. Det er mange andre damer som har holdt kjeft.

Sametingsrepresentant Lars Filip Paulsen (H) forteller at han ikke har hørt om varselet før NRK tar kontakt, og at han trodde at det bare var standard endring av retningslinjene.

– Dette er feigt, og til dels dårlig håndtert. Har man fortalt om varselet, så hadde saken og debatten fått et annet fokus. I beste fall har vi kunnet forhindre en del saker som kan ha skjedd etterpå.