Hopp til innhold

Politikere vegrer seg mot å gjøre kutt

Forslag om store kutt i kommuneøkonomien gjør at politikerne stikker hodet i sanden.

– Det er jo naturlig, sier ordfører, mens en opposisjonspolitiker hevder de ikke gjør det.

Tysfjord politikere
Foto: KÅRE RIIBE RAMSKJELL / NRK

Administrasjon har i årets budsjettregulering foreslått kutt som kunne hjelpe på i den fattige kommunen. Men vedtakene tyder på at politikerne vegrer seg mot å ta de store grepene.

– Det er jo naturlig at man vegrer seg mot det, parerer ordfører Tor Asgeir Johansen (Ap) i Tysfjord kommune.

Tysfjord er den kommunen i landet med størst oppsamlet underskudd, som tilsvarer over 20 prosent av brutto driftsinntekter, melder Kommunal Rapport.

Nye regnskapstall viser også at driftsmarginen i fjor var enda dårligere enn hva de foreløpige Kostra-tallene fra Statistisk sentralbyrå fortalte i mars,

Sliter fortsatt

Etter fire år inne i Robek-lista, kom Tysfjord kommune ut av Robek i 2007.

Og bare tre år etter dette advarte rådmannen politikerne om at driftsutgiftene øker mer enn driftsinntektene, og at Tysfjord kommunes økonomi er dårlig.

Les om det her: Økonomisk krise i Tysfjord

I 2011 gikk Tysfjord kommune med underskudd, men fikk regnskapet til å gå opp ved hjelp av fondsmidler.

Året etter var underskuddet på 9,3 millioner kroner, i 2013 på 12,2 millioner kroner, og i 2014 ble underskuddet på 12 millioner, og Tysfjord ble da satt under statlig kontroll igjen.

Årene 2015 og 2016 resulterte i underskudd på henholdsvis 8,2 millioner kroner og 10,1 millioner kroner.

Ved utgangen på 2016 var det samlede underskuddet på 51,8 millioner kroner.

Kommunen sliter fortsatt, og så langt ser det ut for at årets underskudd ender på rundt tolv millioner kroner.

I tillegg har kommunen gjennom mange år måttet ta opp ekstra lån (likviditetslån) på 60 millioner kroner, og det er søkt om godkjenning for ytterligere 20 millioner.

Har ikke tatt det innover seg

Tor Asgeir Johansen

Ordfører Tor Asgeir Johansen mener vegring ikke er til å unngå.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Ordfører Tor Asgeir Johansen skylder mye på manglende statlige overføringer som én av faktorene som gjør økonomien i kommunen så svak.

– Det er gjort ting i Tysfjord kommune for å ta inn noe. Man har tatt ned driftsnivået, men samtidig mister vi overføringer fra staten slik som nå i det siste med kraftinntekene der vi har gått ned med mellom tre og fire millioner kroner, bare på ett år.

Ordføreren innrømmer å ikke ha tatt den økonomiske situasjonen i kommunene innover seg.

– Men nå blir vi nødt, eller så ødelegger vi for fremtiden.

Vegrer politikerne seg mot å ta de grepene som egentlig trenges?

– Det er ikke sånn at man har sittet i en sofa i mange år. Hvis bunnen går ut av inntektene, så nuller det seg ut hele tiden. Da får man ikke den effekten på tiltakene. Man har ikke evnet å justere drifta slik at den blir forsvarlig framover. Det er en erkjennelse på hva man gjør i kommunen.

Ikke konkrete tiltak

Administrasjonen har foreslått kutt i enkelttiltak som ville gi kommunen store besparelser. Men det ville ikke politikerne gå med på. I stedet gikk formannskapet i forrige uke inn for en rekke mindre tiltak som gir mindre gevinst.

Største kuttforslag fra formannskapet er en post som heter Uspesifisert utgiftsreduksjon som er på nesten 6,3 millioner kroner.

– Det er nærmest en umulighet å få budsjettet i balanse i 2017. Men man kan få det redusert hvis man da kjører en uspesifisert post. Det er at man ikke har noe konkret hvordan man skal få det ned. Det er selvfølgelig en målsetning å ta det ned, men konkret har man ikke tiltak for å ta den summen, sier ordføreren.

Budsjett for 2017 er også underkjent av Fylkesmannen.

Naturlig å vegre seg

Ordføreren skryter av administrasjonen for å ha gjort en jobb som kunne endre ståa. Men vedtaket i formannskapet endte med langt dårligere resultat.

– Noen av de tiltakene som kunne gitt god effekt rimelig fort ble erstattet av andre tiltak som ble foreslått. Det er jo selvsagt ikke helt heldig. Da har man ingen andre forsvarlige alternativer å ta ned driften på. Der er et lite gap der. Det må jeg innrømme.

Hvorfor er det sånn at dere vegrer dere mot å gjøre slike vedtak, selv om de kanskje er upopulære?

– Det er jo naturlig at man vegrer seg mot det. Men samtidig er man jo satt til å forvalte det på en god måte slik at man får tjenester på et godt, lovlig nivå.
Det er politisk vegring. Det er naturlige ting som kan slå inn på det.

Er dere feige, som politikere?

– Det er bestandig vanskelig å få til store tiltak som monner. Det er en stor jobb, det.

– Vi har ikke vegret oss

Filip Mikkelsen

Felleslistas Filip Mikkelsen hevder de ikke vegrer seg som politikere for å gjøre vedtak.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Opposisjonspolitiker Filip Mikkelsen (Felleslista) hevder han som politiker ikke vegrer seg mot å gjøre vedtak som kan oppfattes som upopulære.

– Vi vet jo selvsagt ikke, dersom våre budsjett har blitt vedtatt, om det har slått ut. Og vi har ikke vegret oss mot å foreslå grep som vi tror monner. Vi har i fem år nå foreslått alternative budsjett med begrunnelser. Det står vi for. Så har et flertall vedtatt budsjettet som de da må ta ansvar for. Men vi må jo uansett forholde oss til det vedtatte budsjettet.

Kommunestyret i Tysfjord skal behandle denne saken om forpliktende plan med nedskjæringsforslag på torsdag.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK