– Dette forlenget mitt liv

Varaordfører og sametingspolitiker er glad for at han gikk på helse- og livsstilsundersøkelse.

Solveig Mudenia og Hartvik Hansen

Solveig Mudenia sjekker blodtrykket til Hartvik Hansen. – Det er fortsatt for høyt, sier hun.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Blodtrykket var svært høyt, og hjertet jobbet hardt. Dette var det viktig å få undersøkt nærmere av lege, forteller Hartvik Hansen (64) til NRK.

For litt over to uker siden ble Hansen sjekket på helse- og livstilsundersøkelsen som nå går mot slutten i Tana og Nesseby. Der fikk han beskjed om å kontakte fastlegen snarest mulig og innen en uke.

– Hadde ikke oppsøkt lege

Varaordføreren i Tana sier han sannsynligvis ikke hadde oppsøkt lege for å sjekke helsa si nærmere hvis han ikke hadde møtt til undersøkelsen. Han innrømmer at det var tøft å få en slik beskjed.

– Det har ikke vært i tankene at dette kunne blitt livsfarlig for meg. Derfor er det viktig å følge opp, sier han.

Besøket på helse- og livsstilsundersøkelsen har fått politikeren til å tenke grundigere på tilstanden. Nære slektninger har dødd av hjertestans.

– Min far døde av at hjertet stanset mens han hadde laks på kroken. En yngre bror har hatt hjerteoperasjon som var vellykket. I tillegg døde en fetter brått på grunn av hjertestans. Derfor tenker man at dette kan skje med meg også hvis man ikke tar signalene på alvor, forteller han.

Hartvik Hansen

Hartvik Hansen har for høyt blodtrykk.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Endrer livsstilen

Politikeren fra Tana sier det er nødvendig å endre på livsstilen.

– Jeg må innrømme at jeg aldri har vært den mest ivrige mosjonisten. Hva er poenget med å gå til fots eller på ski hvis man ikke har et formål, har jeg tenkt. Nå tenker jeg at det ville vært bra å røre mer på seg; i alle fall minst annen hver dag. Jeg har kjent hvor bra formen blir etter for eksempel multebærplukking om sommeren eller hvitrypejakta på senhøsten, sier han.

Alle innbyggere - omlag 2000 - i alderen 40-79 år i Tana og Nesseby ble tidligere i vinter invitert til å delta i helse- og livsstilsundersøkelsen som gjennomføres av Senter for samisk helseforskning ved Norges Arktiske Universitet i Tromsø, Institutt for samfunnsmedisin.

Omlag 50 prosent av innbyggerne har stilt opp. Undersøkelsen i Tana avsluttes fredag 3. april.

– Sendt med sykebil til sykehus

Gerd Dagsvold er bioingeniør og jobber i prosjektet med kartleggingen av helsa til folk i Nord-Norge. Hun mener helse- og livsstilsundersøkelsen er en form for billig livsforsikring.

– Målingene vi gjør kan være med på å avsløre sykdommer; også alvorlige sykdommer, sier hun til NRK.

Hun forteller om tilfeller fra andre kommuner hvor det har vært nødt til å reagere raskt.

– Folk har blitt sendt med sykebil til sykehus. Det har også vært tilfeller hvor folk har måtte ta kontakt med lege enten samme dag eller dagen etter. Derfor er det viktig at folk kommer for å sjekke blant annet blodtrykket, sier hun.

Dagsvold sier man kan si at folk har berget livet etter å ha vært på undersøkelsen.

Gerd Dagsvold

Gerd Dagsvold i UNN arbeider i helse- og livsstilsundersøkelsen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– I ytterste konsekvens kan man si det. Blodtrykket har vært så høyt at det har krevd rask behandling. Hvis et høyt blodtrykk ikke blir behandlet kan dette forårsake hjerteinfakt eller hjerneblødning, sier hun.

Best oppmøte i Kautokeino

Undersøkelsen startet høsten 2012 i Skånland og Evenes, og har siden vært i Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Kåfjord og Storfjord kommune hvor tilsammen over 4000 personer har deltatt.

Etter at undersøkelsen i Tana og Nesseby er avsluttet, har 6000 personer blitt sjekket.

Målet med helse- og livsstilsundersøkelsen i Nord-Norge er å få et bedre bilde av folkehelsen.

Best oppmøte har det vært i Kautokeino hvor 55,6 prosent av de innkalte møtte opp. Nesseby er på andre plass.

Korte nyheter

  • – Grenser til et ulovlig møte

    – Representanten har krav på å bli forstått i et kommunestyre. Det betyr at meningen til vedkommende representant skal komme frem i et kommunestyre, slik at alle kan ta del i det. Og vi har en utfordring. Dette grenser til et ulovlig møte, fordi samisk og norsk er likestilte språk, uttalte Filip Mikkelsen (H) i kommunestyremøtet i Hamarøy kommune på onsdag.

    Årsaken til denne uttalelsen var at representanten Heidi Andersen (Sp) holdte et innlegg på samisk uten at dette innlegget ble tolket. Andersen kom med kommentar under behandling av budsjettet.

    – Det som forunderer meg er at dette blir imøtegått i stillhet. Jeg mener at ordføreren kunne ha beklaget seg, kommenterte representant i kommunestyret Miriam Paulsen (V).

    –Det ville ikke ha vært riktig av ordfører å be representanten selv å tolke seg selv når hun velger å ikke gjør det, svarte ordfører Britt Kristoffersen (Sp).

    Samuel Gælok informerer i et Facebookinlegg om at han har sendt en klage til Statsforvalteren i Nordland om brudd på Samelovens paragraf 3-11. Gælok mener kommunen bryter Samelovens språkregel, da inlegget ikke ble tolket til norsk. – Ordføreren verken beklaget, eller kommenterte hendelsen fra talerstol, skriver Gælok i klagen.

    Kommunestyremøte Hábmera suohkan - Hamarøy kommune 30. november 2021
    Foto: skjermdump 03.12.21
  • Dá heŋgejit bohccooivviid museai

    Dán vahku lea sámi dáidda boahtán sadjái Norgga ođđa Nationálamuseai. Sámi dáidda ii galgga čihkosis, baicca leat dat vuosttaš man oaidná go lávke sisa. Pile O Sápmi Supreme lea Máret Ánne Sara dáidda, ja dat 400 bohccooaivvi galget govvidit bággonjuovvamiid váikkuhusaid. – Máret Anne Saras lea nanu jietna dáiddabirrasis, sihke nationála dásis, muhto maiddái internationála dásis, lohka kurator Randi Godø. Geahča olles video dás.

    Dán vahku lea sámi dáidda boahtán sadjái Norgga ođđa Nationálamuseai. Sámi dáidda ii galgga čihkosis, baicca leat dat vuosttaš man oaidná go lávke sisa. Pile O Sápmi Supreme lea Máret Ánne Sara dáidda, ja dat 400 bohccooaivvi galget govvidit bággonjuovvamiid váikkuhusaid.  
  • Vil ikke ta ansvar ved evt nedleggelse

    – Kommunedirektøren har gjennomgått notatet fra stiftelsen Árran som er eier av selskapet Vuonak Mánájåroj AS, og har med bakgrunn i dette funnet at saken i det hele dreier seg om en feilslått investering som ikke kan forsvares verken på kort eller lengre sikt. Det skriver kommunedirektør i Hamarøy kommune, Odd Børge Pedersen, i en saksutredning vedrørende kommunens involvering i drift av den samiske barnehagen. Vuonak mánájåroj AS åpnet i nytt bygg i 2020, og tilbyr 36 plasser. Per nå er det 12 barn der. Etter vel ett års drift har Árran, som eier Vuonak mánájåroj, henvendt seg til kommunen for hjelp til å komme seg ut av den økonomiske situasjonen. Kommunedirektøren har utredet kommunens muligheter, men utelukker å overta bygningsmasse, aksjeposter eller videreføring av et AS. – Ved en eventuell nedleggelse vil kommunen måtte styrke det kommunale barnehagetilbudet til de rammede barna. Og her er det snakk om to muligheter: Sette barna i den kommunale barnehagen, eller å ta i bruk legeboligen på Drag som barnehage, heter det i saksutredningen.

    Vuonak mánájåroj
    Foto: Sander Andersen / NRK