Hopp til innhold

Politiker om granskingsrapport: – Det er som å lese en røverhistorie

Forsvunnet perm, mangelfulle prosjektbeskrivelser og mangel på dokumentasjon. Det er noen av funnene ved gransking av byggeprosjekter i Tysfjord kommune.

Forvaltningsrapport Investeringsprosjekter del to

Denne rapporten avdekker svakheter i kommunens prosjektstyring.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Byggepermen for Kjøpsvik ambulansestasjon har ikke vært mulig å få tak i, så det foreligger begrenset med dokumentasjon, opplyser forvaltningsrevisor Truls Siri i KomRev Nord til kommunestyret i Tysfjord.

Det er et av avvikene som er avdekket i en granskingsrapport som Tysfjord kommunestyre fikk presentert i går.

Avdekket mange avvik

Rapporten, som er utarbeidet av kommunens revisor KomRev Nord, tar for seg flere av kommunens byggeprosjekter: Drag og Kjøpsvik kunstgressbaner, ambulansestasjon i Kjøpsvik og Drag og Kjøpsvik skoler.

Granskingen avdekker blant annet en forsvunnet perm, merforbruk i millionklassen, store mangler i dokumentasjon og ikke tilfredsstillende prosjektbeskrivelser.

Dette er del to av gransking av kommunens investeringsprosjekter. Fra før har revisoren gransket bygging av en flerbrukshall i Kjøpsvik og vannverk på Drag.

– Elendig arbeid

Jørgen Kintel

Jørgen Kintel (Felleslista) betegner kommunens arbeid med prosjekter som elendig.

Foto: Gunnar Grytøyr / Lokalavisa NordSalten

Politikere reagerer kraftig på forholdene som avdekkes i rapporten.

– Det handler ikke lengre om penger. Jobben er allerede gjort og det gikk som det gikk. Men man må kunne si at det har blitt gjort et elendig arbeid, sier Jørgen Kintel (Felleslista).

– En røverhistorie

En annen politiker betegner rapporten som en røverhistorie.

– Jeg har lest rapporten. Det er som å lese en røverhistorie. Denne rapporten er verre enn forrige rapport, mener Filip Mikkelsen (Felleslista), og viser til tidligere gjennomførte granskingsrapporter for Drag vannverk og Stetindhallen.

– Nesten ingenting er gjort etter boka, sånn som det bør gjøres. Hvorfor er det slik, undrer Mikkelsen.

Filip Mikkelsen

Filip Mikkelsen (Felleslista) mener denne rapporten er verre enn forrige rapport.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Her er en oppsummering av det som ble avdekket:

  • Ingen av de undersøkte investeringsprosjektene har tilfredsstillende prosjektbeskrivelser i henhold til den utledete beste praksis på området.

Bygging av ambulansestasjon i Kjøpsvik

  • Det meste som gjelder ambulansestasjonen ligger i en byggeperm, men kommunen har ikke oversikt over hvor denne permen befinner seg. Derfor har revisor mottatt begrenset med dokumentasjon.
  • Mangelfull og utilstrekkelig prosjektbeskrivelse ut fra anbefalinger i prosjektteori.
  • Kommunen kan ikke dokumentere at det foreligger fullstendige kontrakter.
  • Kommunen kan ikke dokumentere at det er stilt entreprenørgaranti for prosjektet.
  • Revisor har ikke blitt forelagt dokumentasjon som viser hvordan fullmakter og mandater var organisert.
  • I følge teknisk sjef finnes det overtakelsesprotokoll og mangelliste for ambulansestasjonen, men revisor har ikke blitt forelagt denne dokumentasjonen.
  • Det ble ikke utarbeidet etterkalkyle.
  • Merforbruk på to millioner kroner. I følge teknisk sjef skyldes den ene millionen momskompensasjon kommunen ikke fikk, og den andre millionen var tilleggsbestillinger og endringer.

Drag og Kjøpsvik skoler

  • Ikke fremlagt dokumentasjon som tilsvarer prosjektbeskrivelse slik det anbefales i prosjektteori
  • Byggeleder kunne gjøre bestillinger som «måtte» gjøres. Teknisk sjef opplyser at han og skolesjefen anviste regninger, mens servicekontoret attesterte.

Kunstgressbane Drag

  • Det foreligger et forprosjekt, men ikke en prosjektbeskrivelse som tilfredsstiller anbefalinger i prosjektteorien.
  • Revisor har blitt forelagt avtaler med to bedrifter vedrørende lysanlegg og grunnarbeider som ikke skreve i noen form for kontraktsformular eller mal.
  • Av kontrakten med en leverandør fremgår det at de ikke stilte sikkerhet for sine kontraktsforpliktelser, og det foreligger ikke dokumentasjon på om det var stilt entreprenørgaranti for levering av lysanlegg og gjennomføring av grunnarbeid.
  • Det ble ikke foretatt etterkalkyle.

Kunstgressbane Kjøpsnes

  • Det er store mangler i dokumentasjonen, og revisor har ikke fått forelagt en prosjektbeskrivelse som er i tråd med anbefalinger i prosjektteorien.
  • Det fremkommer ikke av dokumentasjonen hvem som har utarbeidet budsjettet.
  • Revisor har ikke fått dokumentert kontrakter som gjelder byggingen.
  • Det ble ikke foretatt etterkalkyle.

Begge kunstgressbanene

  • Revisor har ikke mottatt anbudsdokumentene for kunstgressbaneprosjektene, og kan derfor ikke bekrefte de muntlige opplysningene om gjennomføring av anbudskonkurransene, og dermed heller ikke hvordan priser ble innhentet.

Se presentasjonen her:

Korte nyheter

  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK
  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad