Hopp til innhold

Ønsker å bli gransket – Statsforvalteren sier nei

Kommunestyret i Kautokeino vil at Statsforvalteren gransker kommunens politikere. – Dette er en jobb for politiet, ikke oss, er svaret fra Statsforvalteren.

Noen av Kautokeinos kommunestyrerepresentanter under kommunestyremøtet 22.06.2022.

Ordfører Hans Isak Olsen (midt i bildet), Anders Bals (til venstre) og June Brita Eira (t.h) under kommunestyremøtet 22.06.2022.

Foto: Ronald Pulk / NRK

Saken handler om en varselsak som kommunedirektøren, Kent Valio, har varslet om i kommunens årsrapport.

I varselet henviser direktøren til Arbeidsmiljølovens § 2 A-1 2) c, d og e.

Kautokeinos kommunedirektør, Kent Valio.

Kent Valios varslingssak har blitt en betent sak i lokalsamfunnet.

Foto: Ronald Pulk / NRK

Disse handler om korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet, myndighetsbruk og uforsvarlig arbeidsmiljø.

Dette varselet er sendt til kommunaldepartementet hvor varselet skal behandles.

Les også Toppsjef slår alarm om egen kommune: – Politikerne skal tjene samfunnet, ikke seg selv

Kent Valio, kommunedirektør i Kautokeino kommune

Statsforvalteren vil ikke granske

Flere av politikerne i Kautokeino som NRK har snakket med føler seg mistenkeliggjort siden ingen vet konkret hva eller hvem varselet handler om.

Kommunestyret i Kautokeino ber Statsforvalteren i Troms og Finnmark granske hvorvidt kommunens politikere har brukt rollen sin til å skaffe seg personlige goder og fordeler.

Bargiidbellodaga Inger Máret Bongo

Inger Marit Bongo (Ap) vil komme til bunns i saken, hun vil at innbyggerne får vite hva saken handler om.

Foto: Ronald Pulk / NRK

Varselet som er sendt kommunaldepartementet handler om én ansatt. Videre skriver kommunedirektøren i kommunens årsrapport om politikere som i verste fall er korrupte.

– Dette må vi finne ut av. Derfor må dette granskes av en ekstern part, sa Inger Marit Bongo (Ap) til NRK for en uke siden etter at enstemmig kommunestyret hadde vedtatt forslaget hennes.

Men Statsforvalteren skriver at dette er en jobb for politiet eller kommunens kontrollutvalg.

Kontrollutvalget må ta saken

Inger Marit Bongo tolker svaret fra Statsforvalteren slik at de er klare for å hjelpe kommunens kontrollutvalg. Denne setningen fra Statsforvalteren gir Bongo håp:

«Det naturlige kan ofte være at kommunens kontrollutvalg håndterer slike saker, og eventuelt henter inn ekstern kompetanse og bistand dersom det skulle være nødvendig.»

– Jeg tolker det slik at de vil hjelpe kontrollutvalget i saken. Nå må kommunens kontrollutvalg ta fatt på saken og starte gransking, sier Bongo i dag.

Går på tilliten løs

Bongo er klar på at kommunens innbyggere alltid skal kunne stole på politikerne sine. Men slik denne saken har blitt kan svekke tilliten.

Inger Marit Bongo

Inger Marit Bongo tror kontrollutvalget i samråd med Statsforvalteren kan nøste opp i saken.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

– Folk forventer å få informasjon i saken. Derfor må vi bare undersøke til vi har fått svar, sier Inger Marit Bongo (Ap).

Les også Ryktene florerer – ordføreren sier han vet ingenting

Kommunehuset i Kautokeino

– Vi tar saken

Nestleder i kontrollutvalget, Ole Klemet Anders Hætta, er klar for å starte gransking.

– Vi må vente på et formelt svar fra Statsforvalteren, men slik det ser ut nå så havner saken hos oss.

Utfordringen til utvalget er tilgang på informasjon i saken.

– Alle politikerne i kommunestyret sier at de ikke vet innholdet i varselsaken eller vet noe som helst om det kommunedirektøren skriver i årsrapporten. Hvordan skal dere granske denne saken?

– Kontrollutvalget er avhengig av å få utlevert informasjon, så vi vet hva vi skal granske, sier Hætta.

Ole Klemet Anders Hætta

Nestleder i kontrollutvalget er klar for å finne ut om politikerne i Kautokeino misbruker sin makt eller er korrupte.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Det er bare kommunedirektøren og varslingsgruppa i kommunen som kjenner innholdet i selve varselet.

NRK har sendt spørsmål til lederen for varslingsgruppa, der vi spør om de er villige til å gi informasjon til kontrollutvalget om det som handler om kommunens politikere.

Karin Hætta, leder for varslingsgruppa svarer.

– Vi har sendt noen spørsmål til Kommunal- og distriktsdepartementet, og vi gjør ingenting med saken før vi har fått svar på spørsmålene.

Konstituert rådmann i Kautokeino Karin Hætta foran et Áillohaš-maleri

Leder i kommunens varslingsgruppa, Karin Hætta, svarer ikke direkte på om de kommer til å utlevere informasjon til kontrollutvalget.

Foto: Åse Pulk/NRK

–Hva spør dere departementet?

– Vi mener vi i administrasjonen er inhabile til å granske siden kommunedirektøren har varslet. Det ønsker vi en vurdering av og at departementet tar stilling til vår vurdering.

Videre vil kommunen at departementet utnevner en settekommune hvis varselet skal granskes videre.

– Hvis det skal startes gransking spør vi departementet om de bør oppnevne en settekommune som foretar granskingen og utarbeider en rapport, skriver Karin Hætta i en e-post.

Kommunedirektøren har tatt sommerferie.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK