Hopp til innhold

Politiet er nå på plass på ulykkesstedet

Et postfly som var på vei fra Oslo til Tromsø har styrtet nær ritsem i Jokkmokkfjellene. Redningsmannskapene sier at det ikke er noen sjanse for at de to ombord har overlevd.

Et helikoper flyr over ulykkestedet der postflyet havarerte.

Se video over ulykkesstedet. Det er ikke mulig å se noe som minner om flydeler.

– Flyet har slått ned høyt oppe på Oajevágge på rundt 1000 meters høyede. Som vi ser er det bare et stort hull der flyet har styrtet, sier SVTs Tevo Palomäki til SVT.

Se direkterapportene fra tidligere i dag på SVT sine sider.

SVT:s team Teuvo Palomäki og Marja Påve var på plass på ulykkesstedet rundt kl 10:30.

Ulykkesstedet ligger utilgjengelig til ca. 2,5 mil fra Ritsem, som er nærmeste bebyggelse.

Oajevágge

Oajevágge der flyet skal ha styrtet regnes for å være et farlig område å ferdes i av lokale reindriftssamer.

Foto: Carl-Johan Utsi

Politiet er nå på plass

Politiet har nå tatt seg inn til havaristedet der flyet styrtet på svensk side av grensen rundt kl. 0030 i natt.

– Det er ingen tegn til at maskinen har kjørt langs bakken. Det virker som at det har gått rett ned i bakken og krasjet, sier en politibetjent til SVT Nyheter Norrbotten.

SVTs reporter Marja Påve var forferdet over synet.

– Det var bare små korn, små fragmenter igjen av flyet, sa hun til SVT Ođđasat.

Vanskelig område å nødlande i

Området der flyet fra selskapet West Atlantic har styrtet er i et ulendt terreng. Det gjør det vanskelig for redningsmannskapene.

– Det er svært vanskelig å nødlande der oppe. det er høye alpine fjell, steinete daler og fjell. Jeg har ikke vært der ennå, men det er veldig vanskelige forhold, sier helikopterpilot Per Grahn til SVT.

Grafikk med det faktiske flyet som styrtet

HAVARERT: Flyet skal ha havarert ti kilometer unna den norske grensa. Havaristedet mellom innsjøen Akkajaure og den norske grensa, i Lapplandsfjellene.

Foto: Flighttracker24.com (grafikk: NRK)

Data fra Flightradar24, som overvåker flytrafikken, viser at flyet falt veldig raskt. På ett minutt falt flyet fra 33.000 fot til 11.725 fot, en distanse på nesten 6,5 kilometer.

SVT Ođđasat og NRK Sápmi følger saken.

Hullet etter flystyrt

Kun dette hullet er igjen etter flystyrten.

Foto: Marja Påve / SVT

Korte nyheter

  • Utsi ođđa FeFo-stivrralahttu

    Sámediggi válljii ikte Nils Miikkelsen Utsi (NSR) Finnmárkoopmodaga (FeFo) stivrii. Su várrelahttu válljejuvvui Elin Magga.

    Mathis Nilsen Eira (NSR) guođđá dál FeFo-stivrra go lea leamaš doppe dan logi jagi áigodaga maid sáhttá.

    Sámedikki eará lahtut leat Máret Guhttor (NSR) Várralhttu Line Kalak jaGeir Thrane (Nordkalottfolket) ja su várrelahttu lea Ingvild Maria Leifsdatter Halvorsen.

    Nils M. Utsi
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Frykter å bli stengt ute fra naturområder om de vernes

    Les på nordsamisk.

    Sametinget i Norge mener at den norske naturvernpolitikken står overfor en rekke utfordringer, da samene befinner seg utenfor verneområdene, og dermed ikke får bruke sine tradisjonelle landområder.

    På plenumsmøtet torsdag la saksordfører Maren Benedikte Storslett Nystad også fram ønsket for en oppdatering av naturmangfoldloven.

    – Vi mener at samene selv må være med å etablere disse nye systemene og vi må bruke tradisjonell kunnskap om bruken av disse områdene for å sikre at samene får mulighet til å fortsette å høste av naturen i sine områder, sier Nystad.

    FN vedtok i fjor nye naturvernmål som innebærer 30 prosent vern i både sjø og land innen 2030, som danner grunnlaget for sametingets forslag til endringer i naturmangfoldloven.

    Norges klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen synes det er positivt at sametinget kommer med et nytt forslag.

    – Jeg skal hverfall være veldig tydelig på at det er en balanse som vi i alle aktuelle vernesaker skal jobbe for. Jeg tror at det er godt handlingsrom i naturmangfoldtloven allerede i dag til å kunne gjøre det, til å kunne legge til rette for gode aktiviterer og at den samiske kultur- og næringsutøvelsen kan skje i områder som blir vernet. Der skal vi fortsette å ha en god dialog med Sametinget sånn at vi sørger for samiske interesser blir ivaretatt på en god måte, sier klimaministeren.

    – Nå forventer vi at myndighetene setter i gang en prosess med revidering av denne naturmangfoldloven og ser på nye modeller for etablering av disse verneområdene, sier Maren Benedicta Nystad.

    Maren Benedicte Nystad Storslett.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Ballet massimis ávkkástallanrivttiid jus ráfáidahttit luonddu

    Les på norsk.

    Norgga Sámedikkis oaivvildit ahte Norgga luonddusuodjalanpolitihkas leat olu hástalusat, go sápmelaččat leat olggobealde suodjalanguovlluid, ja ná eai beasa geavahit iežaset árbevirolaš eatnamiid. Dievasčoahkkimis buvttiige ovdan áššemeannudeaddji Maren Benedikte Storslett Nystad, ahte luondduvalljivuođalága lea dárbu ođasmahttit.

    – Mii oaivvildit, ahte sápmelaččat ieža fertejit leat mielde ásahit dáid ođđa vuogádagaid ja mii fertet geavahit árbevirolaš máhtu, mo dát guovllut leat geavahuvvon vai mii sáhttit sihkkarastit ahte sápmelaččat ain viidáset besset geavahit luonddu ávkkástallama iežaset guovlluin.

    ON mearridii diibmá ođđa luonddusuodjalanmihtuid maid mielde sihke mearas ja nannámis berre suodjaluvvot 30 proseantta 2030 rádjái, mii lea vuođđun sámedikki árvalussii rievdadit luondduvalljivuođalága. Norgga dálkkádat ja birasministtar Andreas Bjelland Eriksen mielas lea buorre ahte sámediggi buktá ođđa árvalusa ja bidjá dasa olu návccaid.

    – Mu mielas lea čielggas, ahte buot áigeguovdilis suodjalanáššiin lea dássedeaddu. Dálá luondduvalljivuođalágas lea juo liiba láhčit saji sámi doaimmaide, kultuvrii ja ealáhusaide dakkár guovlluin mat galget suodjaluvvot. Sii jotket ain buori gulahallama sámedikkiin, vai sámi oainnut váldot buriin vugiin vuhtii.

    – Na miihan vuordit, ahte dál eiseválddit bidjet proseassa johtui ahte revideret dán naturmangfold-lága ja ahte geahčadit ođđa vuogádagaid mo dáid suodjalanguovlluid ásahit, dadjá Maren Benedicta Nystad.

    Maren Benedicte Nystad Storslett.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK