Hopp til innhold

Overrasket over anken

Dmitry Berezhkovs advokat, Thomas Hansen, bekrefter at politiet har anket avgjørelsen om utleveringen av Dmitry Berezhkov.

Dmitry Berezhkov

Dmitry Berezhkov ble løslatt etter kjennelsen fra Nord-Troms tingrett, påtalemyndigheten har nå anket avgjørelsen.

Foto: RAIPON

– Jeg er overrasket over anken, fordi jeg synes tingretten har gått grundig inn i saken, sier advokat Thomas Hansen til NRK.

Dmitry Berezhkov er begjært utlevert av russiske myndigheter. Han ble derfor pågrepet av norsk politi på Tromsø flyplass, torsdag 13. juni. Påfølgende lørdag kom Nord-Troms tingrett med sin kjennelse, der de ikke fant grunnlag for utlevering, og han ble løslatt.

– Korrekt av tingretten

Nå har politiet anket tingrettens avgjørelse, og det er opp til Hålogaland lagmannsrett om saken skal opp i retten på nytt.

Troms politidistrikt ønsker ikke å kommentere saken overfor NRK.

Thomas Hansen

Berezhkovs advokat Thomas Hansen er overrasket over anken.

Foto: Advokatfirmaet Bakke

– Det vi mener er at tingretten har foretatt en korrekt bedømmelse av om vilkårene er tilstede, og vi mener jo at anken ikke bør føre frem for lagmannsretten.

Hansen forteller at Berezhkov har vært kjent med at det er mulighet for anke, og det ville jo også kunnet gått begge veier dersom beslutningen var anderledes.

– Han er selvfølgelig skuffet over at dem anker, og han håper selvfølgelig at lagmannsretten forkaster anken fra påtalemyndigheten.

Urfolksleder

Berezhkov var på vei hjem til Tromsø fra urfolkskonferansen i Alta, da politiet pågrep han. Arrestasjonen av Berezhkov skapte store reaksjoner i urfolksmiljøene. Det er også opprettet en underskriftskampanje mot utleveringen av han, så langt har 498 personer skrevet under.

Dmitry Berezhkov var tidligere visepresident i RAIPON, Russian Association of Indigenous Peoples of the North, og han har tidligere uttalt at det er hans engasjement for urfolksrettigheter som har ført til at russiske myndigheter krever han utlevert.

Russiske myndigheter har begjært han utlevert på bakgrunn av økonomisk utroskap, har Sametingspresident Egil Olli tidligere bekreftet overfor NRK.

Trolig i lagmannsretten denne uka

Advokat, Thomas Hansen, vet foreløpig ikke når saken kommer opp i lagmannsretten, men han antar at det vil skje i løpet av denne uka.

– Det virker ikke som at man skal ha det trygt i Norge

Leder for NSR, Aili Keskitalo tar ikke lett på nyhetene om anken.

– Dette er ikke gode nyheter. Spesielt tenker jeg på Dmitrys familie.

Hun mener at politiets beslutning om å anke denne saken, er skremmende for alle som jobber med urfolksaker.

– Det virker ikke som at man skal ha det trygt i Norge, men stadig måtte leve med frykten om å bli sendt ut av landet.

Håper han får den hjelpen han trenger

– Jeg håper at han har den advokathjelpen han trenger for å håndtere saken videre, sier Sametingspresident Egil Olli.

Olli betrygger igjen om at en eventuell utlevering ikke kan skje raskere enn saksgangen er. Samtidig så tror han saken vil vekke like mye engasjement nå som sist.

Skal mobilisere på nytt


Keskitalo mener at det samme nettverket som mobiliserte sist gang, nå må mobilisere på nytt.

Hør advokat Thomas Hansen:

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK