Hopp til innhold

Skiløper ble pokerproff

Hans Ari Varsi (19) lever fett. Poker-suksessen bringer den tidligere skiløperen fra Tana verden rundt.

 

Poker-suksess for samegutt
Foto: Bjørn-André Kildalen

  - Jeg tjente 130.000 kroner for to uker siden under en turnering i Monte Carlo, forteller Varsi til Sámi Radio.

Han legger ikke skjul på at inntektene har økt betraktelig etter at poker ble levebrød.

GULDAL: - Eallá poker-spealuin

I Monte Carlo ble han nummer 53.

770 spillere deltok.

95 prosent taper

- Jeg har aldri tjent så mye i mine tidligere jobber. Det går an å leve godt, forteller Hans Ari Varsi.

Tanagutten som nå bor i Bærum, tilhører de fem prosentene som vinner penger ved å spille poker.

- 95 prosent taper. Jeg har spilt i tre år, men først i fjor begynte jeg å tjene. Utvilsomt har jeg satset og kan vel si at jeg har lykkes, forteller han.

Vinner-instinkt

Varsi var en av Norges beste langrennsløpere i juniorklassen. Han har bronse fra hovedlandsrennet for gutter og jenter.

- Jeg har alltid konkurrert for å vinne. Dette har jeg nok fra langrennssporten. Ved pokerbordet møter jeg alltid noen som er bedre enn meg. Målet er å bli bedre enn disse, og slik utvikler jeg meg hele tiden. Slik tenkte jeg også som skiløper, forteller 19-åringen.

Vant internett-turnering

Samegutten har spilt poker på internett. I en turnering ble han nummer to og fikk inngangsbilletten til turneringen i Monte Carlo. Med seg fikk han 10.000 euro.

Der fulgte  et norsk pokermagasin tanagutten og de andre norske spillerne.

- Hvis jeg lykkes i de neste turneringene ute i den store verden, møter jeg verdens beste spillere. Det gleder jeg meg til.

Blir pappa - kan ikke være med i NM

Varsi bor i Bærum. Han synes nettopp det er greit.

- Sørpå er det få som bryr seg om du lykkes eller mislykkes. Nordpå kan mange bli misunnelig hvis du vinner. Taper du, er det mange som "fryder" seg.

I neste måned er det NM i poker.

- Der kan jeg ikke være med. Jeg skal bli far, og det er nok større enn poker, sier Hans Ari Varsi.

 

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.