Vi har sett på hva tolkene gjør mens poltikerne snakker, vi har fulgt renholderen og hennes arbeid, vi har kikket i den IT-ansattes datamaskin, vi har løpt etter driftslederen, vi har snakket med de yngste representantene og vi har smilt sammen med kjæresteparet som fant hverandre på Sametinget.
Skiller lag
Men nå er det over for denne gang. Nå pakker de sammen og reiser hjem hver til sitt. Likevel er det mange som enda har en lang reise før de er hjemme.
Vi har tatt en siste prat med dem om hvordan denne uka har vært.
Unge kveners og norskfinners psykiske helse skal forskes på.
Det er forskere ved UiT som nå er i gang med datainnsamling til nytt forskningsprosjekt.
Det forteller postdoktor, Soile Hämäläinen, forsker i prosjektet.
Målet med prosjektet er å lage tiltak som hever kompetansen blant de som jobber i skole- og helsevesen, slik at de kan møte unge kvener og norskfinner på en bedre måte.
Denne uka er det høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport på Stortinget.
77 år gamle Jarl Hellesvik mener at skoleinternatene etter krigen har fått for stor del av skylda for fornorskningen av samer og kvener.
Hellesvik, som selv har bodd på internat store deler av oppveksten, mener det burde vært forsket mer på hvorfor barn langs kysten mistet sitt samiske morsmål, mens samiske barn på innlandet beholdt sitt språk.
Saksordfører etter høring om fornorskning: - Viktig å få frem nyanser
Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i går kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner deltok på høringen.
Under høringen ble det stilt mange spørsmål for å få en bedre forståelse av det som er sendt inn i skriftlige høringer, sier Svein Harberg (H) som er saksordfører i Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av rapporten. Han syns det var en veldig fin høring.
– Der fikk vi flere nyanser fram om hva som er ulikhetene eller uenighetene, og hva de er enige om. Det var verdifullt for oss, sier han.
Han opplevde at det som ble lagt frem skaper en god spenning mellom de forskjellige meningsytringene. Sametinget vektla litt forskjellige ting, men sto samlet om de store, viktige tingene sier han.
– Og jeg syns òg vi har fått en annen forståelse av den diskusjonen som til tider har vært mellom de forskjellige kvenske og norskfinske foreningene. På hva det er de er uenige om, og hva de kan være enige om, sier han.
Han sier også at de skogfinske innteressene, som ble sist presentert hadde en del felles med de kvenske og norsk-finske.
