Hopp til innhold

Pleiere på samiskkurs

Nå skal pleiere på sykehjemmet i Tysfjord lære seg samisk slik at de på en bedre måte skal kunne kommunisere med samiske eldre som bor på sykehjem.

Sametingspresident Aili Keskitalo

Arkivbilde: Sametingspresident Aili Keskitalo besøkte Prestegårdstunet sykehjem i Kjøpsvik i februar i år. Her i samtale med eldre på sykehjemmet.

Foto: Sander Andersen / NRK

Arnhild Lindbach

Samisk språkutvikler i Tysfjord kommune, Arnhild Lindbach.

Foto: Harrieth Aira / NRK

– Vi begynte med samisk dialogkurs denne måneden for hjelpepleiere som jobber på sykehjemmet i Kjøpsvik.

Det forteller samisk språkutvikler i Tysfjord kommune, Arnhild Lindbach.

– Ensomhetsfølelsen forsterkes når de ikke får prate samisk

Tysfjord kommune har fått mye kritikk for at så få av personalet på sykehjemmet forstår og snakker samisk. Spesielt har pårørende til eldre samer i Tysfjord påpekt dette flere ganger.

– Jeg blir utrolig lei meg når de gamle ikke får høre eller prate samisk på sykehjemmet, og jeg tror at ensomhet blir forsterket gjennom at de ikke får høre sitt eget språk, sa en av de pårørende Anne Kalstad Mikkelsen til NRK i mars i år.

Samtidig kritiserte sametingspresident Aili Keskitalo Tysfjord kommune for kommunens håndtering av tospråklighetspengene som Sametinget bevilger til kommunen hvert år.

Tysfjord kommune hadde ikke brukt pengene til tiltak for samisk språk, men hadde valgt å sette en del av pengene inn på fond. Også dette satte sinnene i kok hos lokalbefolkningen.

Sametingspresidenten uttrykte at hun forventet at dette kun var ett engangstilfelle og at språkarbeidet i Tysfjord forserte.

Helsearbeidere på samiskkurs

Helsearbeidere på samiskkurs. Fra venstre Virva Holm, Anita Solstrøm, Eleanore N Westermann, Grete Hanssen, Annika Selin.

Foto: Tysfjord kommune


– Å forstå hverandre er viktig

De skal lære seg de viktigste setningene og frasene som de trenger i sitt arbeid, for eksempel å kunne spørre på samisk «vil du ha vann?»

Arnhild Lindbach

Arnhild Lindbach sier det er viktig å kunne forstå hverandre. Og derfor skal hjelpepleiere kurses i samisk.

Lindbach tror ikke kommunens helsepersonale gjennom dette ene kurset skal bli i stand til å snakke samisk fullt og helt.

Men hun håper pleierne skal lære såpass mye samisk at de til en viss grad skal forstå og være i stand til å snakke samisk med beboerne på sykehjemmet.

– De vil ikke bli fullt og helt samiskspråklige kun med ene dette kurset. Men de skal lære seg de viktigste setningene og frasene som de trenger i sitt arbeid, for eksempel å kunne spørre på samisk «vil du ha vann?». Dette slik at de kan gi pleie og omsorg til de gamle på en bedre måte enn hva de til nå har kunnet, sier Lindbach.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK