Hopp til innhold

– Dette har vi ventet på lenge.

ARJEPLOG (NRK): Fem års arbeid er over for å få skriftspråket godkjent. Nå kan de puste lettet ut. – Det motiverer, og vekker stolthet, sier en småbarnsmor.

Pitesamisk ortografi godkjent

DOKUMENTET: Arbeidsgruppa kan vise fram dokumentet som forteller at den pitesamiske ortografien nå er endelig. Inger Fjällås, Bruce Morén-Duolljá, Peter Steggo og Ole Henrik Magga sammen med sekretær Ann Charliott Sjaggo (i midten).

Foto: Sander Andersen / NRK

– Å gi pitesamisk et skriftspråk er å anerkjenne språket. Gjennom det øker man stoltheten for språket, og vekker vilje for å lære det.

En stolt og smilende småbarnsmor, Gry Siversten, kan endelig konstatere at pitesamisk har fått skriftspråket sitt godkjent.

Det skjedde under en seremoni tirsdag ettermiddag i Arjeplog med arbeidsgruppen som har jobbet med å fastsette den pitesamiske ortografien.

Gry Sivertsen

ENDELIG: Gry Siversten gleder seg aller mest til å få lov til å ta morsmålet sitt i bruk på ordentlig.

Foto: Sander Andersen / NRK

Vájmogiella!

Etter flere års lang kamp kan man endelig ta pitesamisk offisielt i bruk.

En rørt styreleder i det pitesamiske senteret Duoddara Ráfe, Lennart Ranberg, har vanskelig for å sette ord på følelsene når han endelig kan se tilbake på flere års kamp for å få dette gjennom.

– Bidumsámegiella, muv vájmogiella! Det er det enkleste man kan si om dagen i dag, sier Ranberg.

Ranberg ser nå mengder av muligheter for det pitesamiske språket, og er svært takknemlig for all støtte de har fått fra både norsk og svensk side.

– Jeg har sterk og stor tro på at vi nå kan gjøre språket sterkt og slagkraftig, sier Ranberg.

Lennart Ranberg og Ester Ranberg

HØYTIDSSTEMT: Lennart Ranberg sammen med sin mor Ester Ranberg under seremonien i Silvermuseet i går.

Foto: Sander Andersen / NRK

Et skriftspråk gir anerkjennelse

Pitesamisk er det femte samiske språket der Ole Henrik Magga har vært med på å jobbe frem ortografien. For Magga har det vært spennende og givende, og han vektlegger viktigheten av å ha et eget skriftspråk

– Jeg har jo tidligere vært inne på tanken om ett felles samisk skriftspråk. I dag er det mindre aktuelt, sier Magga.

– Uansett er det viktig å gi den følelsen at dette er mitt språk. Det får man ved å gi det et skriftspråk. Da revitaliseres språket, og det er dette som gir energi, glede og motivasjon til å jobbe med sitt eget språk, sier Magga.

"Stinn brakke" da pitesamisk skriftspråk ble anerkjent

STINN BRAKKE: Under den høytidelige seremonien da en milepæl for det pitesamiske språket nå er nådd.

Foto: Sander Andersen / NRK

Barna først

Gry Sivertsen gleder seg mest til at hennes barn omsider skal få bøker på pitesamisk.

– Jeg «måtte» lære meg nordsamisk, men det at mitt språk har fått en godkjent ortografi gir mulighet for mine barn å lære seg pitesamisk, og at vi med det får bøker til bruk i skolen.

Korte nyheter

  • Deanu njihtan ášši diggái

    Mánnodaga álgá diggi gos Deanu gieldda ovddeš IT-jođiheaddji ja okta fitnodateaiggát Hamaris leaba áššáskuhtton roavva korrupšuvnna ja roavva ekonomalaš verrošeami ovddas.
    Ovcci jagi badjel galgá gieldda ovddeš jođiheaddji leamaš mielde njámmame Deanu gielddas 21 miljovnna ruvnno.
    Ášši galgá Østre Innlandet diggegotti ovdii ja diggi bistá njeallje beaivve.

    Tana kommune, Tana rådhus.
    Foto: Lisa Rypeng / NRK
  • Ruvdnoprinssas korona

    Norgga Ruvdnoprinssas lea duođaštuvvon korona ja dan dihte ii sáhttán son searvat morašipmilbálvalussii mii dollojuvvui Oslo duopmogirkus.

    Ruvdnoprinssas leat gehpes dávdamearkkat, čállá Gonagasšloahtta preassadieđáhusas.

    Oslo duopmogirku doalai morašipmilbálvalusa sotnabeaivve dii. 11.00.

  • Politiijat: Diggi mearrida galgá go áššáiduhtton almmái háldogiddagassii

    – Máŋggas daid báhčalanášši gillájeaddjin mat leamaš buohcciviesus, leat beassan mannat ruovttuideaset dál. Ii lean heaggavárra ovttasge sis, dan dieđihit politiijat.

    Politiijat áigot geahččalit ođđasit gažadit áššáiduhtton albmá dii. 12.

    – Politiijat leat ain dutkamin ášši. Leat biddjon olu resurssat čađahit prošeaktavuođđuduvvon dutkama, temáhtalaččat, nu go video, vihtangažadeapmi, áššáiduhtton almmái, digitálalaš guorran, guovlu ja rihkusteknihkalaš iskamat. Diggi galgá ihttin mearridit galgá go áššáiduhtton almmái háldogiddagassii.

    – Áššáiduhtton albmá duogáš ja gulolašvuođat leat dehálaš oasit áššedutkamis. Okta eará dehálaš oassi lea čielggadit leago áššáiduhtton almmái ovttasbargan geainnage báhččimis Oslos.

    Politiijat galget doallat preassabriefa sotnabeaivve dii. 14.00.