Hopp til innhold

Piloten som ble altmuligmann i Antarktis

Dersom du fikk sjansen til å reise til et av verdens mest værharde steder, ville du gjort det? Det gjorde Jens Ivar Hauge (51) og han har ikke angret.

Jens Ivar Hauge på Antarktis

OVERRASKET: Jens Ivar Hauge ble svært overrasket da han fikk tilbud om jobb i Antarktis.

Foto: Jens Ivar Hauge / PRIVAT

CO₂ i atmosfæren
419,7 ppm
1,5-gradersmålet
+1,08 °C
Les mer  om klima

Jens Ivar er en mann som sjelden takker nei til en utfordring.

Jens Ivar Hauge
– Jeg trengte ingen betenkningstid da Norsk Polarinstitutt ringte, forteller han.
På vei til antarktis
Kort tid etter befant Jens Ivar seg ombord i et stort passasjerfly på vei til Antarktis.
Is og fjell
Omgitt av is og snøbelagte fjell så langt øyet kunne se, tenkte han «Ka i alle dager har jeg gjort nu?»
Is og fjell
Men så gikk det noen dager, og Jens Ivar kom seg inn i rutinene.
Is og fjell
Det var da han så hvor fantastisk dette var.
Jens Ivar Hauge på Antarktis, forskningsstasjon
For øyeblikket er han på Troll forskningsstasjon, som er om lag 235 km fra kysten, i Jutulsessen på Dronning Maud Land.
Jens Ivar Hauge på Antarktis
Prosjektet er et norsk/indisk/britisk samarbeid som går ut på å lære om dagens snø- og klimaforhold​​​​​​​.

Han er langt hjemmefra, men kjenner likevel ikke på hjemlengselen.

– Det hadde blitt altfor tungt å gå rundt og ha hjemlengsel i ukevis. Man skal se på det positive i livet, ikke det negative, sier han muntert.

God erfaring

Jens Ivar har vokst opp i den lille grenda Levajok i Tana kommune. Der lærte han i ung alder hvor viktig det er å være selvstendig.

Man måtte ordne med snøskutere selv. Jeg har også jobbet i reindriften og der har jeg fått mye erfaring i å være ute i naturen.

Jens Ivar Hauge

FRILUFTSKAR: Jens Ivar Hauge er veldig glad i friluftsliv.

Foto: Jens Ivar Hauge / Privat

Med bakgrunn fra forsvaret og som helikopterpilot ble han svært attraktiv for Norsk Polarinstitutt (NPI).

Allsidig kar med nordnorsk humor

Breforsker Geir Moholdt ved Norsk Polarinstitutt forteller at de var tre forskere som skulle ut på isen.

De kontaktet Jens Ivar fordi de hadde behov for en person med solid erfaring i vinterfriluftsliv og snøskutermekanikk.

Jens Ivar Hauge og Geir Moholdt
Geir (til høyre) omtaler Jens Ivar som en allsidig kar som tar tak der det trengs, om han blir spurt eller ikke.
Jens Ivar Hauge
– Han er alltid på utkikk etter bedre måter å gjøre ting på.
Jens Ivar Hauge på Antarktis
For forskerne er dette veldig viktig for arbeidseffektivitet, feltsikkerhet og et komfortabelt campliv.

Og så har han sørget for å spre den nordnorske humoren til India. Viktig det også, når uvær fører til lange dager med venting i gammeteltet, sier han.

Dobbel vindstyrke til orkan og storm

Dette er årstiden der det er finest vær og vindstille i Antarktis.

Det er ihvertfall det Jens Ivar ble fortalt.

Antarktis
Han så for seg mye sol om dagen og litt kaldere netter.
Naturbilde
Akkurat som påsken i Finnmark. Foto: Tonje Merete Utsi
storm
Men det stemte ikke helt.
storm
Den siste tiden har de blitt plaget mye med dårlig vær og storm.

Men dårlig vær og storm kan være så mangt.

Da han og forskerne var på en av forskningsstasjonene, blåste det opp til orkan.

Det er slike hendelser som har lært ham å holde seg ekstra skjerpet.

Når det er litt action, og du vet at det blåser orkan der ute, må man holde roen og planlegge i tilfelle det skulle skje noe.

Selv om han allerede har god erfaring mener han at denne turen har lært han mer om å takle ekstrem natur og å styre tankene i riktig retning.

Jens Ivar Hauge i telt på Antarktis
– Man må for det første tenke positivt og tenke på alternative løsninger.
Jens Ivar Hauge på Antarktis
– Dette er en verdensdel det ikke er så lett å reise til.
Jens Ivar Hauge på Antarktis
– Her er det ikke "search and rescue" hvis det skjer noe ute på isen.
Cape Town, skjermdump
Nærmeste medisinske hjelp er i Cape Town eller på New Zealand.
Cape Town, skjermdump
Det kan ta uker før de får hjelp, helt avhengig av været.

Men ekspedisjonen har ikke bare beriket Jens Ivar med lærdom.

– Har dere satt opp en plastpingvin?

Det er én spesiell hendelse som han husker ekstra godt.

Han og forskerne hadde reist til en av forskningsstasjonene i Antarktis, og der fikk de øye på noe helt utenom det vanlige.

Pingvin på Antarktis
Det sto nemlig en urørlig pingvin utenfor forskningsstasjonen.
Pingvin på Antarktis
Da spurte Jens Ivar forskerne: – Har dere satt opp en plastpingvin?
Pingvin på Antarktis
Forskeren svarte lattermildt at det hadde de ikke gjort.
Pingvin på Antarktis
Den var ekte.

Møtet med pingvinen var helt spektakulært.

– Nå er jeg glad, når jeg har sett en pingvin. Da kan jeg dra hjem, sier han mens han bryter ut i latter.

Og om han kunne tenkt seg å gjøre det her igjen?

Jeg hadde selvfølgelig gjort dette om igjen. Det er en fantastisk opplevelse og det gjør noe med meg som menneske.

– Livet er kort. Man må si ja og oppleve ting! Ellers blir man bare sittende i sofaen.

Korte nyheter

  • Sortland: Kommuneoverlege fraråder å drikke vann fra naturen

    Onsdag meldte Folkehelseinstituttet (FHI) at det har vært en økning i antall personer smittet av harepest.

    Det var meldt om 54 personer som var smittet av harepest i august og september, med totalt 70 personer hittil i 2023.

    Høsten er nemlig høysesong for harepest, og nå er den også påvist i Sortland.

    Mattilsynet opplyste fredag at de hadde fått positivt prøvesvar på en hare funnet i Spjutvika. Det skriver Bladet Vesterålen.

    Harepest, tularemi, kan gi langvarig sykdom hos mennesker. Mennesker kan smittes gjennom å drikke vann i naturen, eller ved kontakt med gnagere og deres ekskrementer.

    Kommuneoverlegen anbefaler følgende forholdsregler:

    – Ikke drikk vann direkte fra naturen. Vannet kan drikkes etter koking eller annen desinfeksjon.

    – Unngå kontakt med syke eller døde harer og smågnagere. Bruk hansker hvis du må håndtere døde dyr og husk god håndvask etterpå.

    – Brønner eller oppkommer må sikres mot inntrenging av overflatevann og mot dyreliv som smågnagere og fugler. Inspiser brønner og oppkommer jevnlig. Fjern døde dyr eller annen synlig forurensning umiddelbart, og ikke drikk eller bruk vannet før det er gjort tiltak for å sikre at vannet er trygt

    – Ikke fei opp smågnagerlort (for eksempel muselort i hytta), men bruk heller en fuktig klut, og beskytt hendene med gummihansker.

    – Unngå å bli slikket av hunder og katter som nylig har vært i kontakt med et dødt eller sykt dyr, da de kan ha fått bakterien i munnhulen.

    Harepest
    Foto: Knut Fredrik Øi
  • Eieren fant elghund sin skutt

    Torsdag morgen fant jegerkollega og hundeeier Magnar Aslaksen en sørgelig opplevelse da hans elghund Loke (nær 2 år gamle) ble funnet død.

    Aslaksen var i fangst onsdag og dro med hunden sin fra hytta sin ved Idjajávrris til Nieiddaidvári fangstområde. Etter å ha gått i noen timer satte Aslaksen seg i en sandstrand for å koke kaffe. Hunden roet seg ned etter nærmere en halv time, før den luktet en elg og dro av gårde, som var siste gang Aslaksen så hunden i live.

    – Klokka var allerede litt over seks og det begynte å bli mørkt. Da jeg kom til stedet der hunden var, var det mørkt og jeg fant ikke hunden, selv om WeHunt viste at hunden var der. Det viste seg senere at jeg hadde gått bare noen få meter unna. Jeg ga opp og dro tilbake til hytta der jeg overnattet. Neste morgen dro jeg for å lete igjen, og da fant jeg hunden. Den var skutt, og det var et enormt hull rett mellom øynene, forteller Aslaksen.

    – Det første jeg tenkte på da jeg så det, var at det må ha vært en elg tyv i området og at hunden hadde funnet den. Heldigvis tok jeg en kaffepause og ble ikke med hunden, ellers kunne jeg også kanskje blitt skutt, sier Aslaksen alvorlig til Ávvir

    Aslaksen tok hunden med seg til hytta der han ringte politiet.

    Hunden ble funnet om lag 2,5 kilometer fra bilveien. Stedet ligger cirka to mil fra Karasjok, mot Lakselv. Politiet oppfordrer publikum som vet noe til å ta kontakt med dem. Dette skrev Ávvir

  • Vil bygge ny flyplass i Kautokeino

    NSRs sametingsgruppe ber sametingsrådet om behovet å etablere fylplass i Kautokeino.

    Våren 2024 legger regjeringen frem nasjonal transportplan (NTP) 2025-2036.

    Reperesentant Maren Benedicte Nystad Storslett, forteller at Kautokeino har siden 50-tallet arbeidet med å åpne flyplassen i kommunen. Det er allerede ferdig anlagt flystripe på 1.100x 30 meter på grusdekket rullebane. Skriver Sagat

    Maren Benedicte Nystad Storslett
    Foto: Malene Gaino Buljo / NRK