– Det var en veldig positivt og overraskende vending i møtet, sier sametingsråd Vibeke Larsen til NRK Sápmi.
Helt siden Larsen overtok andejakt-saken i år 2007 skal Miljøverndepartementet ha motsatt seg Sametingets ønske om å gjøre jakta permanent i Kautokeino. Men nå skal departementet ha endret innstillingen deres.
- Les også:
Det forteller sametingsråd etter mandagens møte med departementet i Oslo.
– Vi er veldig positivt overrasket over at Miljøverndepartementet nå har åpnet seg for å igangsette et arbeid, der man gjennom rammen av samisk språk og kulturs kunnskapsoverføring gjør vårjakta på ender i Kautokeino permanent, sier Larsen.
Larsen forklarer at de argumenterte at departementet har en forpliktelse å ivareta den samiske urfolkskulturen.
– De endret kurs etter vår argumentasjon, og det er vi veldig glad for, sier Larsen.
Ikke avgjort
Selv om sametingsrådet er veldig fornøyd etter møtet med departementet, så gjenstår det en del før jakta formelt sett blir permanent.
– Miljøverndepartementet har i hvert fall en innstilling på at de ønsker å få til en permanent ordning, sier Larsen.
Nå setter administrasjonene i gang med å se på formuleringene og forvaltningsregime. De skal også finne ut på hvilken måte det her kan gjennomføres.
Bare for innbyggere i Kautokeino
Larsen skal ikke selv på andejakt, og det har hun heller ikke muligheten til. Hun er ikke alene. Andejakta er kun for innbyggere i Kautokeino.
– Jeg er ikke ifra Kautokeino, slik at jakten blir kun for Kautokeino samfunnet, og ikke folk utenifra. sier Larsen.
Den tradisjonsrike andejakta er fundamentert og basert på den samiske kulturen i Kautokeino.
Sametingsråd hadde med seg både ordfører og varaordfører i Kautokeino, i tillegg til utmarksforeningen i møtet med departementet.
– De var også selvfølgelig positivt letta over at de endelig fikk positive signaler, sier Larsen.
Siden 1994 har andejakta i Kautokeino blitt gjennomført som prøveordning.
