Hopp til innhold

Per Sundnes: – Agnete er allerede legendarisk

Tidligere MGP-general Per Sundnes mener at Agnete har en sjanse for å vinne årets Eurovision Song Contest fordi hun er så åpen og autentisk.

Bildekollasj av per sundnes og Agnete

«Eks MGP-general» mener at Agnete kan nå toppen under årets ESC.

Foto: Bøe, Torstein og Mark Earthy. (Fotomontasje av NRK) / NTB scanpix

Agnete vant overlegent med «Icebreaker» under Melodi Grand Prix-finalen lørdag kveld. Og det fikk over 1,3 millioner med seg.

Enestående urkraft

Per Sundnes jobbet med Melodi Grand Prix fra 2007 til 2012 og blir kalt MGP-general fordi han har vært så tilknyttet til konkurransen. Han har god kjennskap til konkurransen, og har tro på Nessebyjenta.

– Jeg har vært så heldig at jeg har jobbet med henne i The Blacksheeps, og hun har en urkraft som er helt enestående. Når hun står på scenen og synger sangen som hun selv har skrevet om ei venninne, så blir det så troverdig at folk vil ha det. Og det tror jeg også Europa vil ha.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Agnethe Johnsen vant Melodi Grand Prix 2016, og blir den norske representanten under finalen i Stockholm.

Ifølge Sundnes er det vanskelig å konkurrere i Eurovision mot 44 andre land, og Norge er ganske alene som en norsk nasjon. Men Agnete har ryggrad til å bære en nasjon sitt bidrag på ryggen og i tillegg er hun autentisk.

– Hun har vært der før og på tross av det er hun er veldig ung. Hun ser utrolig fresh ut, er litt annerledes enn andre i Europa, og det er til vår fordel. Folk er veldig opptatt av at det skal være autentisk, og at det skal handle om hvem nordmenn er. Derfor tror jeg at hun kan gjøre det bra.

Per Sundnes

– Agnete er allerede legendarisk, hun er den første som har vunnet MGP junior, MGP junior Nordic og vanlig MGP sier Per Sundnes

Foto: Mark Earthy

Allerede legendarisk

21 åringen er den første som har vunnet MGP junior, MGP junior Nordic og vanlig MGP og hvis hun vinner Eurovision så er hun en legende ifølge Sundnes.

– Må si at Agnete allerede er legendarisk, hun er den første som har vunnet MGP junior, MGP junior Nordic og vanlig MGP. Og hvis hun vinner Eurovision, så blir hun en legende.

Underdog stemplet

Ifjor var Sveriges låt favoritt lenge før ESC finalen og den ble spilt i hele Europa før finalen. Sundnes forteller at om noen uker så begynner de med meningsmålingene over hvem som er årets favoritt. Storbritannia og Spania er hans foreløpige favoritter som ikke har hevdet seg de siste årene.

– Vi liker jo underdogs som kommer og tar oss med storm. Og nå er det lenge siden Rybak vant, så det kan hende Norge også er en underdog, som kommer opp på sidelinja og tar storeslem.

Mange hadde Agnete som favoritt før lørdagens finale , og får hun favorittstempelet i ESC også, så blir ikke et problem for Nessebyjenta.

– Hun har føttene så godt plantet i snøen at hun kommer ikke å la seg påvirke av det. Hun har et spennende bakgrunn, hun går med hjertet i hånden og forteller åpent hvordan livet hennes er. Og det har vi sans for, vi liker at folk er jordnære og at de har en historie å fortelle.

Agnete synger vinnerlåten «Icebreaker». I mai skal hun representere Norge i Eurovision Song Contest i Stockholm.

– Per Sundnes, skal du til Sverige for å se på ESC?

– Nei, ESC er et TV-program. Jeg kan si til dere i Finnmark, trøst dere med det at det er det dem jobber med. Hundrevis av folk som lager dette for at vi skal sitte hjemme å se på dette. Og ikke sitte i en kald idrettshall i Stockholm, men vi skal sitte hjemme med taco og noe godt i glasset og kose oss.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK