1) Hva har vært suksessen med STN-ordningen?
– Utbygging og fornyelse innen landbruk. Mange nye driftsbygninger som er bygget, har fått støtte fra Sametinget. For mange av prosjektene har store tilskudd fra Sametinget vært veldig viktig for realiseringen. Ellers hadde disse sannsynligvis blitt lagt ned. Dette er også tydelig dokumentasjon at for en del prosjekter gir det stor effekt når tilskuddene har en størrelse av betydning.
Den lokale fjord- og kystfiskeflåten blant annet i Tana, har vokst og mange av disse har fått tilskudd fra Sametinget. Det har gitt betydelig økning i antall lokale fiskefartøy med støtte fra Sametinget. .
2) Hva har vært problematisk med ordningen slik den har vært og fortsatt er?
– Det kjenner vi ikke til.
Det er allikevel påfallende å se at samisk reiseliv ikke har mottatt en større sum enn kr 2,6 millioner. Det bør evalueres hvorfor reiselivsnæringen ikke har søkt eller mottatt mer.
3) Selv om mange har fått penger fra ordningen, har de aller fleste kommunene som er med i ordningen, opplevd nedgang i både antall sysselsatte og folketallet.
a) Har ikke tilskuddene bidratt til å opprettholde (øke) antall arbeidsplasser og bosetting?
– Duoddjinæringen er en viktig kultur og tradisjonsbærer, men det er en næring hvor det er krevende å oppnå høy lønnsomhet. Det er viktig å opprettholde denne næringen og tilskuddene har sannsynligvis bidratt veldig positivt. Tilskuddssum på cirka 16 millioner kr er i sum ikke mye, men svært viktig for næringen. Denne næringen kan også være viktig som supplement til hovednæring som for eksempel reindrift eller andre primærnæringer.
b) Ville nedgangen i sysselsetting og folketall vært større uten tilskuddene fra Sametinget?
– Kautokeino kommune har nesten ikke hatt befolkningsnedgang i perioden 2017-2020. De har mottatt mest fra Sametinget med cirka 13 mill. kr. Det kan være et signal på at tilskuddene har bidratt til å opprettholde befolkningsutviklingen.
De tre største mottakerne Kautokeino, Karasjok og Tana har sammenlignet med befolkningsutviklingen for hele Finnmark hatt veldig lav befolkningsnedgang i perioden. Det kan være et signal om at tilskuddene bidrar positivt for befolkningsutviklingen.
4) Sametingets plenumsvedtak innebærer at det skal etableres en ny ordning, og at utvalgte kommuner får bli med i ordningen. Hvilke fordeler eller ulemper er det med en slik løsning?
– Vi kjenner ikke godt nok til hva den nye ordningen innebærer, men hvis det er færre kommuner som får bli med i ny ordning så betyr det sannsynligvis en større pott til de som får. Det kan være positivt for å bidra til å realisere større næringslivsprosjekter. Veldig mange små summer kan gjøre at ordningen ikke får nok tyngde og ikke oppnår ønsket effekt.
5) Sammenlignet med tilskuddsbevilgningene fra Innovasjon Norge er tilskuddene fra Sametinget svært små. Hvordan kan Sametinget klare å øke potten til næringslivet i samiske områder?
– Tilskudd på til sammen 67 millioner kr på fire år betyr cirka 16 millioner kr pr. år. Det er i den store sammenhengen ikke mye, og det vil sannsynligvis være krevende å omprioritere i et trangt sametingsbudsjett. Det er allikevel grunn til å se om det er rom for å omprioritere noe på budsjettet uten at vi pr. i dag har et helt konkret forslag. Det må vurderes under budsjettforhandlingene og økte rammer til Sametinget bør søkes prioritert til økte tilskudd