Hopp til innhold

Per Martin (17): – Vi sørget for BMX-bane; men det må mer til

17 år gamle Per Martin Ingilæ vil en dag etablere seg i hjemkommunen Tana. For at han og andre unge skal kunne gjøre det – må kommunen tilpasses de unge.

Per Martin Ingilæ

Å bo i Tana er noe Per Martin Ingilæ (17) har lyst til også i fremtiden – hans mål er å få andre unge til å ville det samme.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Valglogo

Den unge Høyre–spiren for seg at han bosetter seg i kommunen etter at han er ferdig utdannet.

Noe han vil at også andre unge skal gjøre.

Per Martin tar oss med til sykkelcrossbanen. En forseggjort bane av grus med doseringer og hopp.

– Denne BMX-banen sørget vi for da jeg satt i ungdomsrådet. Den er en av tingene vi fikk i stand for å øke trivselen til ungdommene i kommunen, men det trengs så mye mer, sier han.

De unge vil flytte

I en meningsmåling gjort av Sentio kom det fram at størsteparten av Tanas unge ikke vil bo i kommunen om fem år.

– Om vi skal få de unge til å bo her så må vi ha nok boplasser til dem. De som er på min alder vil bo for seg selv, og ikke sammen med foreldrene, forteller Per Martin.

Paneldebatt i Tana 2015

Paneldebatt i Tana på onsdag. Fra venstre: Frank Martin Ingilæ (Ap), Reidar Varsi (Frp), Hartvig Hansen (Árja) og debattleder Robin Mortensen.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

I tillegg til boplasser mener han at kommunen må klare å få til attraktive arbeidsplasser.

– Det kan vi blant annet gjøre ved å se på mulighetene vi har med den flotte naturen her. I tillegg trengs det gode skoler, med flere tilbud.

– Få kompetanse arbeidsplasser

Onsdagskveld var listekandidatene i Tana klar til debatt. Og Per Martin er på plass for å høre hva politikerne har å si.

Faren til Per Martin er er ingen ringere enn Frank Martin Ingilæ, som har sittet som ordfører i to perioder i kommunen.

En av temaene de diskuterer er nettopp hvordan man skal få de unge tilbake til kommunen.

Astrid Kjølås

Svs Astrid Kjølås er opptatt av å få ungdommen tilbake til Tana, og har tro på at det lar seg gjøre.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Vi må få kompetansearbeidsplasser til kommunen, for nå utdanner ungdommen seg ut av kommunen, sa Svs Astrid Kjølås under debatten.

Hun utdyper til NRK at det er mulig å få flere typer jobber til Tana.

– Jeg må innrømme at jeg ikke har den store planen på at denne store bedriften skal vi har for å skaffe arbeidsplasser, men det finnes mange muligheter, som for eksempel innen teknologi.

Det er noe av det de sammen vil finne ut i Tana, legger Kjølås til.

Enig med sønnen

Ordfører Frank Ingilæ selvfølgelig en del av panelet, og han er enig med sønnen om at det må legges tilrette for flere bosteder.

– Vi kommer blant annet til å regulere nye områder for boligbygging. Kommunen vil også bygge flere leiligheter, for det har faktisk vært en utfordring i denne kommunen for ungdom å skaffe seg leilighet. Det må vi fortsette å jobbe for i neste periode, sier Tana-ordføreren.

Frank Martin Ingilæ

Ap-ordfører Frank Martin Ingilæ er enig med sønnen om at det må jobbes med å få boliger til kommunen.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Også han sier at det å skaffe arbeidsplasser er det viktigste fremover. Det har han tro på lar seg gjøre.

– Ja jeg har tro på at ungdommen gradvis tilbake, det ser vi jo også at folk vil tilbake til en kommune der de har sine røtter. Ikke minst er det fint å bo i en kommune der det ikke er så mye stress, mas og kjas.

En politiker i emning

Per Martin syntes det var givende å følge med på debatten, er politikk noe kanskje han også vil satse på?

– Ja det tror jeg absolutt!

Elvebåter langs Tanabredden med Tana Bru i bakgrunnen

Navnet har kommunen fått fra Norges og dermed Europas kanskje viktigste lakseelv Tana. Da brua kom ble det naturlig å ha kommunens senter her.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.