Håper på å stoppe Europas største vindpark

Selskap vil bygge mellom 100 og 267 vindmøller i Finnmark. Nå håper reineiere at NVE sitt nye kart vil stoppe gigantprosjektet.

Roan vindpark

EUROPAS STØRSTE: Roan vindpark (bildet) er en del av Europas største vindparker. 227 vindturbiner skal stå klar i 2020 når anlegget er ferdig. Et nesten like stort anlegg planlegges i Øst-Finnmark.

Foto: stein lorentzen / nrk

Mandag presenterte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kartet som viser hvor i landet det kan være aktuelt å bygge vindkraftparker .

På dette kartet er ikke et område som kan bli en av Europas største parker, tatt med. Selskapet Grenselandet AS ønsker å reise opp til 267 vindturbiner midt på vidda i Øst-Finnmark.

Prosjektleder Harald Dirdal blir ikke stresset over at deres anlegg er utelatt i NVEs ramme.

– Nei, det er ingen endringer fra oss. Vi jobber videre, sier han til NRK.

Harald Dirdal

UTBYGGER: Harald Dirdal er prosjektleder for et planlagt vindkraftanlegg i Øst-Finnmark.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Mistet halvparten av områdene

To parker er planlagt i Tana og Lebesby kommuner nord for fjellet Rásttegáisá. I tillegg inngår planene om nye kraftledninger som skal sende elektrisiteten til Finland.

Hensynet til reindriftsnæringen er en av årsakene til at NVE bare har tatt med et område i Finnmark .

– Det gir jo et håp om at vi fortsatt skal kunne drive i vårt distrikt, men utbyggingene står i kø og vi har allerede mistet over halvparten av våre opprinnelige områder, sier reineier Per John Anti til NRK.

NVE mener også at hensynet til flyttleier – traséene hvor reinflokkene føres fra vinterbeitene og til vår-, sommer- og høstområdene – er særlig viktig i avveiningen om det kan etableres vindkraftverk.

– Dette gjelder i høyeste grad for våre kolleger som holder til i områdene hvor selskapet vil bygge parkene, veiene og kraftlinjen, sier Per John Anti som også er nestleder i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL).

Per John Anti med rein i gjerde

BRUKER: Per John Anti er en av reineierne som bruker området i nærheten av hvor det er planlagt en vindpark.

Foto: Lena Marja Myrskog / NRK

Han håper NVE følger det de sier om flyttleier når de skal avgjøre om Grenselandet AS bør få tillatelse til vindpark.

– Ingen flyttlei

Prosjektleder Harald Dirdal sier imidlertid at det ikke går noen flyttleier gjennom planområdet.

– Konsekvensutredningen viser at trekkveiene for reinen går godt øst for prosjektet, sier han.

Dirdal forteller også at selskapet har gjort detaljerte feltstudier.

– Vi har jo et helt annet kunnskapsgrunnlag enn det som NVE legger til grunn i en nasjonal rammeplan, sier han.

Reindriftsutøverne som bruker arealene hvor Grenselandet AS, har en helt annen oppfatning av bruken enn det Harald Dirdal sier.

– Viktig område

NRK har ikke kommet i kontakt med lederen for reinbeitedistriktet, men i høringsuttalelsen til NVE skriver distriktet:

«Videre er det trekkleier og flyttleier til vårbeite gjennom området, og på sommerstid fungerer området som beite- og luftingsland på grunn av insektsplager. På høsten er området viktig for brunst og høstflytting. Området brukes også som oppsamlingsområde for reinskilling på senhøsten.»

I sitt forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land som ble presentert, skriver NVE:

– Vi vil derfor legge stor vekt på eventuelle virkninger for flyttleier i konsesjonsavveiingen.

Korte nyheter

  • Kárášjoga ođđa báhppa vihahuvvon

    Sotnabeaivve vihahuvvui Kárášjoga ođđa gielddabáhppan Stein Erik Anti. Son lea Sirpmás eret ja sus lea maiddái sohka Kárášjogas. Norggas ii leamašan máŋgga čuohte jahkái eatnigielat davvisámegiel báhppa. Anders Porsanger lei Várggáin báhppan 1771 ja son lea dat ovddit báhppa, geas eatnigiellan lei davvisámegiella. Davvi Hålogalándda bisma Olav Øygard dadjá dán historjjálaš beaivin go sápmelaš geas davvisámegiella lea eatnigiellan, lea báhppan vihahuvvon. Gielddabáhppa Stein Erik Anti dadjá, ahte lea dehálaš searvegoddái beassat gulahallat eatnigielain báhpain ja maiddái gullat sártniid sámegillii. Sutnje alcces maid álkit gávdnat sániid sámegilli go sárdnái ráhkkana, dadjá Anti. -Dát lei illubeaivi, dát lokte sámegiela ja kultuvrra árvvu girkus, dadjá Nuortanáste váldodoaimmaheaddji Ann Solveig Nystad.

    Kárášjoga báhpa viheapmi
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Passiiva borgguheapmi ja borasdávda

    Nissonolbmuin lea stuorát riska buohccát čižžeborasdávdii, jos leat mánnán gillán passiiva borgguheamis. Dan leat Romssa árktalaš universitehta dutkit gávnnahan, čállá Forskning.no. Dutkit leat čuvvon 46 000 nissonolbmo máŋgalot jagi ja leat gávnnahan, ahte čieža proseantta borasdávddain livčče sáhttán vealtat, jos vánhemat eai livčče borgguhan. Dutkamuš lea almmuhuvvon borgemánus International Journal of Epidemiology áigečállagis.

    Et barn i røykeområde
    Foto: FrÈdÈric Cirou / Frederic Cirou / PhotoAlto
  • Ođđa musihkkašáŋŋer

    Polardegos lea ráhkadan ođđa musihkkašáŋŋera pandemiija áiggis. Samplebaserejuvvon Punkan gohčodit dan.

    Eks-Joddski, gii lei Tungtvann joavkkus ovdal, muitala ahte sis eai lean dákkár plánat oabanassiige. Muhto de galggai ráppet ritmmaide maid produseanta Salvador lei bidjan oktii.

    – Dat ii lean vejolaš, go dat lei punka. Nu ahte moai smiehtaime ahte dalle moai ráhkadetne punka. Das beare šattai eanet, ja fáhkka ledje munnos doarvái šuoŋat guokte álbumii ja vel olles joavku mielde, čaibmá Jørgen.

    Biru Baby lávlu, Hánná Rein, maid lea mielde joavkkus. Sus leamaš somá studios, muhto muitala ahte su mielas orui prošeakta oalle ártet go jerre su mielde.

    – Mun smihtten “Mii birui bat dát lea. Mun in leat goassige gullan dákkár ártegis musihkka” muitala Hánná.

    Dál go musihkka lea almmuhuvvon, de leaba ovtta oaivilis. Dá lea justa dat musihkka maid máilbmi dál dárbbaša.