Hopp til innhold

Håper på å stoppe Europas største vindpark

Selskap vil bygge mellom 100 og 267 vindmøller i Finnmark. Nå håper reineiere at NVE sitt nye kart vil stoppe gigantprosjektet.

Roan vindpark

EUROPAS STØRSTE: Roan vindpark (bildet) er en del av Europas største vindparker. 227 vindturbiner skal stå klar i 2020 når anlegget er ferdig. Et nesten like stort anlegg planlegges i Øst-Finnmark.

Foto: stein lorentzen / nrk

Mandag presenterte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kartet som viser hvor i landet det kan være aktuelt å bygge vindkraftparker .

På dette kartet er ikke et område som kan bli en av Europas største parker, tatt med. Selskapet Grenselandet AS ønsker å reise opp til 267 vindturbiner midt på vidda i Øst-Finnmark.

Prosjektleder Harald Dirdal blir ikke stresset over at deres anlegg er utelatt i NVEs ramme.

– Nei, det er ingen endringer fra oss. Vi jobber videre, sier han til NRK.

Harald Dirdal

UTBYGGER: Harald Dirdal er prosjektleder for et planlagt vindkraftanlegg i Øst-Finnmark.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Mistet halvparten av områdene

To parker er planlagt i Tana og Lebesby kommuner nord for fjellet Rásttegáisá. I tillegg inngår planene om nye kraftledninger som skal sende elektrisiteten til Finland.

Hensynet til reindriftsnæringen er en av årsakene til at NVE bare har tatt med et område i Finnmark .

– Det gir jo et håp om at vi fortsatt skal kunne drive i vårt distrikt, men utbyggingene står i kø og vi har allerede mistet over halvparten av våre opprinnelige områder, sier reineier Per John Anti til NRK.

NVE mener også at hensynet til flyttleier – traséene hvor reinflokkene føres fra vinterbeitene og til vår-, sommer- og høstområdene – er særlig viktig i avveiningen om det kan etableres vindkraftverk.

– Dette gjelder i høyeste grad for våre kolleger som holder til i områdene hvor selskapet vil bygge parkene, veiene og kraftlinjen, sier Per John Anti som også er nestleder i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL).

Per John Anti med rein i gjerde

BRUKER: Per John Anti er en av reineierne som bruker området i nærheten av hvor det er planlagt en vindpark.

Foto: Lena Marja Myrskog / NRK

Han håper NVE følger det de sier om flyttleier når de skal avgjøre om Grenselandet AS bør få tillatelse til vindpark.

– Ingen flyttlei

Prosjektleder Harald Dirdal sier imidlertid at det ikke går noen flyttleier gjennom planområdet.

– Konsekvensutredningen viser at trekkveiene for reinen går godt øst for prosjektet, sier han.

Dirdal forteller også at selskapet har gjort detaljerte feltstudier.

– Vi har jo et helt annet kunnskapsgrunnlag enn det som NVE legger til grunn i en nasjonal rammeplan, sier han.

Reindriftsutøverne som bruker arealene hvor Grenselandet AS, har en helt annen oppfatning av bruken enn det Harald Dirdal sier.

– Viktig område

NRK har ikke kommet i kontakt med lederen for reinbeitedistriktet, men i høringsuttalelsen til NVE skriver distriktet:

«Videre er det trekkleier og flyttleier til vårbeite gjennom området, og på sommerstid fungerer området som beite- og luftingsland på grunn av insektsplager. På høsten er området viktig for brunst og høstflytting. Området brukes også som oppsamlingsområde for reinskilling på senhøsten.»

I sitt forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land som ble presentert, skriver NVE:

– Vi vil derfor legge stor vekt på eventuelle virkninger for flyttleier i konsesjonsavveiingen.

Korte nyheter

  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi
  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi