Hopp til innhold

– Skulle gjerne klonet Snåsamannen

Per Fugelli tror ikke det ville vært klokt å invitere helbredere som Snåsamannen inn i helsevesenet, men har opplevd at nordlendinger oftere tyr til alternativ medisin.

Per Fugelli

Lege Per Fugelli skulle ønske han kunne klone Snåsamannen, fordi han er overbevist om at mennesker i tiden fremover også vil ha behov for hans hjelp.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

– Han har på en måte ti tonn trygghet på lager. Han bryr seg om de som oppsøker han for hjelp, sier den etterhvert så kjente legen og professoren i sosialmedisin, Per Fugelli.

Hør hele intervjuet med Fugelli nederst i saken!

Joralf Gjerstad, bedre kjent som Snåsamannen, er i disse tider aktuell med filmen «Mannen fra Snåsa». Totalt har over 111.000 nordmenn sett filmen så langt. Flere av de NRK pratet med, som så filmen tirsdag kveld, mener Snåsamannens evner er troverdige og til stor hjelp.

– Jeg kjente nesten at han var tilstede i kinosalen da jeg så filmen. Det var helt merkelig. En sånn innlevelse, og det at han tar folk på alvor, sier Sissel Skipperud. Hun er tidligere helsefagarbeider, og mener folk flest i nord er mer mottakelige for helbredere og healing.

Samiske healere

Mannen fra Snåsa

Filmen om Snåsamannen ble vist på Lakselv Kino i går.

Foto: Piera Balto / NRK

Per Fugelli er av samme oppfatning. Han omtaler den snart 90 år gamle helbrederen som en «trollmann som utstråler nestekjærlighet», og mener måten han forsøker å hjelpe på kan sammenlignes med hvordan man innenfor samekulturen har brukt healere.

– Da jeg jobbet i Finnmark var det både samiske og norske pasienter som kunne fortelle at de hadde vært i kontakt med healere, og at de hadde opplevd gode virkninger av det, forteller legen til NRK.

Han er derfor sterkt uenig med legekollegaer som mener at Gjerstads metoder ikke holder mål.

Filmen dokumenterer til fulle at han har evner som en menneskebehandler som hjelper mange syke. Hipp hurra for forstanden, vitenskapen og teknologien som har brakt oss store fremskritt innenfor medisin og samfunnet generelt. Men vi må ikke gi totalt monopol til fornuften og vitenskapen heller. Vi er jo også åndsvesener.

Per Fugelli

(Artkkelen fortsetter under.)

Margreth Olin og Joralf Gjerstad på rød løper foran Colosseum kino i Oslo

Filmskaper Margreth Olin sammen med Joralf Gjerstad under premieren i Oslo.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Ikke en kvakksalver

Allikevel mener Fugelli at holdningen til alternativmedisinen har utviklet seg. For 30-40 år siden var fordommer og ignoranse det leger flest forbandt med healing.

Han tror de fleste leger i dag godtar at pasientene deres også vil prøve andre metoder.

(Artikkelen fortsetter under.)

På tirsdag ble "Mannen fra Snåsa" vist i Lakselv. De som så filmen ble tydelig beveget.

Se hvordan publikum i Nord tok i mot «Mannen fra Snåsa». (Filmet og redigert av

At noen leger kaller det Snåsamannen for kvakksalver, mener Fugelli er uforskammet:

– Det er ikke bare frekt, men direkte feil. Å behandle alvorlige sykdommer uten å ha kompetanse er ulovlig, men det gjør ikke Snåsamannen.

Husk på at ordet helse kommer fra ordet helhet. Det har moderne medisin lett for å glemme, fordi vi er så jævla gode på kroppen. Vi er besatt av kroppen, og har lett for å glemme at kroppen samsvarer med sjelen. Og hvis sjelen er i avmakt, i tristhet, påvirker det anatomien i kroppen og kan gi utslag i sykdommer.

Per Fugelli, lege og professor i sosialmedisin

Fugelli peker på hvordan Joralf Gjerstad hjelper de som har prøvd det offentlige helsevesenet i mange år, uten å bli friske. Han tror Snåsamannen fungerer som et håp utenfor helsetjenesten.

– Jeg tror det er et visst poeng i det at syke kan ha et alternativ. Mange av de som kommer til Snåsamannen er engstelige, de har lange sykehistorier bak seg. Joralf er norgesmester i grunnstoffet tillit.

Den erfarne legen har mange kritiske kommentarer hva gjelder alternativ medisin, men er ikke i tvil når det gjelder Snåsamannen:

– Jeg ble rett og slett forelska i mannen. Jeg håper at vi i fremtiden kan klone han.

Du kan høre hele intervjuet med Per Fugelli her:

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.