Hopp til innhold

Per Edvard bruker drone til å finne multer

På Finnmarksvidda er oppfinnsomheten stor når det gjelder å kartlegge de beste multemyrene.

Per Edvard Johnsen i Karasjok bruker drone til å finne de beste multemyrene.

SE VIDEO: Med god hjelp av dronen klarer Per Edvard Johnsen å plukke nok multer til at både gjestene på fjellstua og familien hans får sitt. - Foto/redigering: Dragan Čubrilo

– Jeg har skaffet meg en god hjelper. Med denne dronen trenger jeg ikke å bruke så mye tid på å lete etter multene. Dronen gjør dette arbeidet for meg. Jeg bare sender den ut på leting, mens jeg selv tar meg en kaffepause, forklarer Per Edvard Johnsen.

Johnsen driver overnattings- og spisestedet Nedre Mollisjok Fjellstue midt på Finnmarksvidda, rundt sju mil fra Karasjok sentrum. Om sommeren har han mye som må gjøres før vinteren, og tiden er knapp.

Per Edvard Johnsen flyr drone

– Det var min sønn som kjøpte denne dronen. Først var jeg ikke særlig interessert i den, men så oppdaget jeg at den kan brukes til nyttige formål også, sier Per Edvard Johnsen.

Foto: Dragan Čubrilo / NRK

– Når dronen først har funnet bærene, så kan jeg gå til myra for å sjekke hvordan bærene er og om de er modne.

Les flere nyheter fra NRK Sápmi her!

– Blir mindre gåing

Denne sommeren er det et forholdsvis dårlig multeår i Indre-Finnmark, og «viddas gull» ligger ofte veldig spredt i myrene.

Første multe funnet

Multer er populært i Finnmark, men årets multeår er ikke spesielt bra.

Foto: Bernt Nilsen / Privat

– Nå trenger jeg ikke å gå så mye. Der er nemlig ganske tungt å gå i myrlendt terreng.

Hans nye hjelpemiddel gjør at han får plukket mer multer enn det han hadde klart uten dronen.

– Spesielt i år, som er et ganske dårlig multeår, er dronen god å ha. Det er ikke så mye multer, men der det finnes multer, kan det være ganske tett. Uten dronen må man gå ganske mye for å finne de beste stedene og det har jeg egentlig ikke tid til, forklarer Per Edvard Johnsen.

Korte nyheter

  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK
  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad