Hopp til innhold

– Mange er lei av alt sammen

I den lille sjøsamiske bygda Nervei begynner folk å bli utålmodig. Pengemangel har nær stanset opp veiutbyggingen.

Nervei

Bygdefolket har en anleggsvei helt frem til Nervei, men veien er dårlig egnet for personbilder og lastebiler.

Foto: Arnstein Jensen / NRK

– Veiutbyggingen har nærmest stagnert. Vi har en million kroner å lage vei for å i året. Det sier seg selv at vi ikke får noe særlig effekt for de pengene, sier nestleder Arnulf Pettersen i Nervei veilag til NRK Sápmi.

Pettersen sier at bygdefolket er vant til at veiprosjektet går i langdrag, men at mange nå begynner å bli lei av å vente.

– Man skal ha bra mage for å tåle alt dette. Fortsatt et stemninga bra, vi har ikke tenkt å gi opp iallefall. Vi har alltid eksistert her, vi er her fortsatt, sier Pettersen.

Pengemangel bremser prosjektet

veien til Nervei

Slik ser veien til Nervei ut.

Foto: Arnstein Jensen / NRK

I over 50 år har de tredvedtalls innbyggerne i den veiløse bygda i Tanafjorden kjempet for å bli knyttet til Nordkynveien, en vei som er 14 kilometer lang. Sommeren 2008 var det oppstart av veibygginga etter at blant annet Finnmark fylkesting og fylkesmannen støttet prosjektet økonomisk.

Reindrifta i området krevde så utbyggingen stanset og i 2009 slo lagmannsretten fast at Nervei veilag måtte komme fram til en avtale om erstatning med reinbeitedistriktet før man kunne bygge vei. Fylkestinget i Finnmark vedtok samme år å betale erstatning til reinbeitedistrikt 13 slik at veiutbyggingen kunne fortsette.

Men nå møter bygdefolket igjen motstand i veisaken i form av penger. Siden oppstarten har man bygd ferdig cirka 1/4 av veien, noe som har kostet mer enn 8 millioner kroner. Per i dag har man en anleggsvei som går helt fram, men veien er urbrukelig for personbiler.

Den planlagte veien vil totalt koste 33 millioner, men ingen vet helt sikkert hvor de pengene skal komme fra.

– De sier at staten er blakk, men jeg tror staten er blakk på vilje. Man øser ut penger i alle retninger, men når det gjelder kommunikasjon i Finnmark, så har man ikke råd til noe som helst. Både Sametinget og fylket lovet hjelp, men den hjelpen har vi ikke sett noe til, sier nestleder Arnulf Pettersen i Nervei veilag.

– Ser mørkt ut for veien

I 2009 ble det bevilget i overkant av syv millioner kroner til prosjektet fra både fylkestinget og samferdselsdepartementet. I fjor som i år er det derimot bare fylkestinget som har gått inn med en million kroner.

I neste uke vil arbeidene for inneværende sesong starte i Nervei. Det vil bli bygget for årets bevilgning, sier teknisk sjef Tore-Jan Gjerpe i Gamvik kommune.

Men når millionen er brukt opp, ja da er det slutt på pengene.

– Det ser ikke så veldig lyst ut for framdriften. Det er avhengig av hva de bevilgende myndighetene er villig til å bevilge av midler. Utover det er det jo lokalbefolkningen som jobber og sliter ut eget utstyr på fritida, sier Gjerpe.

– Hvilke signaler har man fått i kommunen?

– Vi har en uttalelse fra Roger Hansen, fylkesråden for samferdsel, som signaliserte politisk vilje til å bevilge to-tre millioner årlig i tida framover, men for 2011 kom det altså bare en million kroner. Vi hadde håpet på mer, sier Gjerpe.

Kan ikke love mer penger

Ann-Solveig Sørensen

Fylkesvaraordfører Ann-Solveig Sørensen kan ikke love mer penger.

Foto: Ingjerd Tjelle

Fylkesvaraordfører Ann-Solveig Sørensen sier at man i både fylkeskommunen og fylkestinget har valgt å støtte veiprosjektet økonomisk de siste årene, selv om om Nervei-veien ikke er en fylkeskommunalt vei. Hun kan heller ikke love mer penger for å få fortgang i byggesaken.

– Jeg kan ikke love noe som helst. Økte bevilgninger er noe som budsjettet avgjør, og i så tilfelle er det Kultur-, næring og samferdselsutvalget sammen med fylkestinget som bevilger pengene, sier Sørensen til NRK Sápmi.

Korte nyheter

  • Čieža ođđa sámi filmma ožžot doarjaga

    Animašuvdnafilbma, musihkka, dokumentárafilbma ja njeallje oanehis filmma ožžot dál Sámi filbmainstituhtas (ISFI) buvttadandoarjaga oktiibuot 2,3 miljon kruvnnu.

    – Eai goassige ovdal leat buvttaduvvon nu ollu sámi guhkesfilmmat go dál, dadjá Anne Lajla Utsi, ISFI bagadalli.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    Anne Lajla Utsi
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Jobber for steril oppdrettstorsk

    Selskapet Norcod har innført et nytt lysstyringssystem for å påvirke kjønnsmodningen til torsken, og vil begynne å holde hann- og hunnfisk fra hverandre.

    Det skriver Fiskeribladet.

    – I fremtiden, i det lange løp, ser vi på steril torsk. Det kan løse alle problemer med kjønnsmodning. Vi jobber med steril torsk, sier administrerende direktør Christian Riber til Fiskeribladet.

    I slutten av februar fikk Norcod pålegg om utslakting av torsk i til sammen fem merder på tre lokaliteter etter tidligere funn av gytemoden oppdrettstorsk i Meløy.

    I april ble Norcod pålagt å slakte ytterlige to merder.

    Alle nøtene er nå tømt for fisk og skal inspiseres av Fiskeridirektoratet. Selskapet håper å ha en konklusjon innen utgangen av juni.

    Torsk ved Havlandet Marin Yngel i Florø
    Foto: Brit Jorunn Svanes / NRK
  • Báhccavuonas biila ribahan badjel geainnu

    Politiijat leat ožžon dieđu johtolatlihkohisvuođas Sagelvvatnet guovllus Báhccavuona suohkanis.

    Personbiila másii kontrolla, ribahii badjel geainnu ja gopmánii.

    Politiijaid operašuvdnajođiheaddji, Karl Erik Thomassen, lohká ahte okta rávisolmmoš ja golbma máná vuollel 16 jagi ledje lihkohisvuođas.

    – Ii oktage leat duođalaččat roasmmehuvvan, dadjá son NRK:i.

    Go heahteossodagat bohte báikái, de ledje báikkálaččat váldán vára olbmuin geat ledje biillas.

    Politiijain ii leat várohus ahte biilavuoddji lea leamaš vuoddján biilla juhkanvuođas, muhto lohket leat menddo árrat vuos lohkat mii lea rievttimielde dáhpáhuvvan.

    – Fertet vuos gullat biilavuoddji čilgehusa ja jus vejolaš, earáin maiddái.