Hopp til innhold

Pengehjelp til AWG-ungdom

Samisk Idrettsforbund i Norge vil jobbe for at Sametingene i Sverige og Finland støtter deltakelse i AWG.

Samer hygger seg på Wapiti Nordic Ski Trail i Grande Prairie under AWG 2010.
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det har vært vanskelig for samiske ungdom i Finland og Sverige, som blir tatt ut i troppen til Arctic Winter Games deltakelse å få reisestøtte, noe vi ønsker samtaler om. Det sier leder Berit Rannveig Nilssen i Samisk Idrettsforbund i Norge.

Nilssen leder også AWG-utvalget til Samisk Idrettsforbund, som planlegger turen til Arctic Winter Games i Whitehorse (ekstern side), i Kanada, 4.- 10. mars 2012.

Vært med mange ganger

Berit Rannveig Nilssen har skrevet til Sametingene i Norge, Sverige og Finland, fordi hun ønsker å møte Sametingspresidentene under deres møte i Samisk Parlamentarisk Råd, når de treffes i Kirkenes i november, og forklare behovet for støtte til disse samiske idrettsungdommene.

– Sametingspresidenten fra Norge har vært med flere ganger til AWG, men nå synes vi det er på tide å invitere med Sametingspresidentene fra Finland og Sverige, så de ser hva de samiske ungdommene er med på, sier Berit Rannveig Nilssen.

Sametinget i Norge støtter Samisk Idrettsforbund med 800.000 kroner, for deltakelse i AWG i 2012. Sápmi deltar med ungdom i langrenn, og har også et juniorlag i fotball i 2012 (damer 18-21 år).

Deltar i Langrenn og fotball

I 1968 ble Arctic Winter Games International Committee (AWGIC) stiftet.

De første lekene ble holdt i Yellowknife i Northwest Territories i Canada. 500 atleter og ledere fra Northwest Territories, Yukon and Alaska deltok.

Etterhvert har Northern Alberta, Northern Quebec (Nunavik), Nunavut, den russiske provinsen Jamal, Grøland og Sápmi blitt med. Sápmi er foreløpig ikke fullverdig medlem av AWGIC og deltar bare i to grener; langrenn og innendørs fotball.

Under Arctic Winter Games 2010 i Grande Prairie, Alberta, Canada, deltok mer enn 2000 idrettsfolk, ledere og kulturdelegater. Det konkurreres i blant annet alpine grener, skiskyting, langrenn, curling, ishockey, innendørs fotball, badminton, basketball, dene games og arktiske idretter.

Korte nyheter

  • Stor interesse for å bygge ut fornybar kraft i Finnmark

    Da NVEs frist gikk ut mandag denne uken var det meldt inn 26 kraftprosjekter i Finnmark. Det er langt flere enn det vil være kapasitet til, selv ved en kraftig oppgradering av strømnettet i fylket.

    NVE vil prioritere mellom prosjektene før sommeren.

    – Det ville være feil bruk av tid og kapasitet både for NVE og andre parter å ta alle de 26 prosjektene til behandling. I dialog med kommunene vil vi nå gjøre en prioritering av de innsendte meldingene. I midten av juni vil NVE legge fram en oversikt over hvilke prosjekter som blir med videre i prosessen, sier Kjetil Lund.  

    Før fristen 22.april ble det sendt inn 21 nye vindkraftmeldinger, og 1 prosjektbeskrivelse om utvidelse av et vannkraftanlegg. I tillegg er det tidligere sendt inn 3 vindkraftmeldinger og 1 vindkraftsøknad.

    Totalt er det meldt inn 26 prosjekter fordelt på følgende ti kommuner: Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Lebesby, Nordkapp, Porsanger og Vadsø. Noen av prosjektene berører to kommuner.

    Fullstendig liste med beskrivelse av prosjektene finner du på NVEs nettsider.

    NVE arrangerer et digitalt infomøte om arbeidet i Finnmark klokken 09.00 i dag, torsdag 25.april. Møtet er åpent for alle. Her kan du melde deg på møtet.

  • Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan unnán čáhci

    Ii goassige ovdal leat leamaš ná unnán čáhci Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan go dál, nu dieđiha Europower. Elfápmoanalytihkkár Olav Botnen dadjá sivvan dása lea dat goike ja gálbma dálvi.

    – Leamaš uhccán muohta ja nu lea čáhcemagasiinnain uhccán čáhci dál, dadjá Botnen.

  • Girdijohtolat Lulli-Norggas lea bissehuvvon

    Avinor dieđiha ahte Lulli-Norggas lea buot girdijohtolat bissehuvvon duorastat iđida go Oslo dárkkistanguovddážis lea teknihkalaš boasttuvuohta.

    – Mátkkošteaddjit fertejit ráhkkanit guhkes maŋŋonemiide. Dál eat vuos dieđe man guhká fertet vuordit ovdal johtolat fas rahpasa. Mii bivdit buot mátkkošteddjiid čuovvut dieđuid maid ožžot iežaset girdifitnodagain, čállá Avinor.

    Avinora preassagoziheaddji dieđiha iFinnmarkui ahte dat guoská maiddái guhkes mátkki girdiide Álttás ja Romssas.