Hopp til innhold

Niilas turte ikke lære seg samisk i frykt for å bli mobbet av de andre elevene

Et besøk hos bestefar åpnet en helt ny verden for Peder Niilas Tårnesvik (23).

Peder Niilas Tårnesvik med bestefaren sin

UT I NATUREN: Peder Niilas sammen med sin bestefar på Arnøya.

Foto: Privat

I høst slapp artisten Niilas sitt debutalbum. Albumet har blitt rost opp i skyene; Leverer årets elektronikaskive, skriver Aftenposten, Elektronika-magi, skriver Bergens Tidende.

Men allerede som 19-åring slo Peder Niilas Tårnesvik gjennom nasjonalt og internasjonalt med musikken sin. Han ble blant annet listet opp på BBC Radio 1 i England.

Det var først i sommer han selv følte et personlig gjennombrudd, som åpnet en ny dør for Niilas.

Ville ikke bli ny Kygo

Han ble sammenlignet med både Kygo og Cashmere Cat, men innså at dette ikke er den type musikk han ønsket å lage.

– Allerede etter min første EP fant jeg ut at jeg ikke helt opererer i det kommersielle musikkområdet. Det er veldig rart å finne ut av, forteller han.

Tårnesvik forteller han måtte ta tøffe avgjørelser som musiker, kunstner og person generelt. Å stå for seg selv, og ta beslutninger folk ikke vil høre eller være med på.

– Når det føles feil prøver man å unngå det, og heller gå i en annen retning. Jeg lager det jeg selv liker.

NYTER UTSIKTEN: Peder Niilas nyter utsikten fra Andøya sammen med tanta si.

NYTER UTSIKTEN: Peder Niilas nyter utsikten fra Arnøya sammen med tanta si.

Foto: Privat

Hør på det nye albumet til Niilas «Also This Will Change»:

Trist å velge bort samisk

Da Peder Niilas skulle velge seg et artistnavn, falt valget på sitt eget samiske mellomnavn. Det samiske har han fra sine røtter i Nord-Troms. Nærmere bestemt Kåfjord.

Etter at Peder Niilas har blitt mer voksen, har han blitt mer komfortabel å ta inn det samiske i musikken sin. Dette var ikke tilfelle på ungdomsskolen da han fikk tilbud om å ta samisk som tredjespråk.

– Det er ikke spennende for en elev på 14 år å sitte alene med privatlærer og lære et språk alle bare gjør narr av, som i utgangspunktet er veldig synd og litt trist, forteller Tårnesvik.

Skatten i bestefars bibliotek

I sommer var Peder Niilas på besøk hos bestefar Reidar Breivik i Kåfjord. Hit kommer han så ofte han har mulighet. Forkjølelsen tok over etter å ha overnattet på en av øyene der. Dermed isolerte han seg fra de andre.

Bestefaren er en tidligere lærer, og har masse bøker rundt om i huset. Peder Niilas benyttet anledningen til å se seg litt om, og noen av bøkene skulle vise seg å gi et nytt syn på det samiske for han. Det var bøker skrevet av Nils-Aslak Valkeapää.

– Bestefar har en hel vegg fylt med bøker. Jeg tror det var der jeg fant en av bøkene. Det var veldig inspirerende da jeg begynte å bla litt.

Det var de samiske bokstavene på avdøde Valkeapääs bøker han hadde fått øye på, og tenkte at dette var verdt å sjekke ut.

Reidar Breivik med barnebarnet og artisten Niilas sin merch på seg

NIILAS MERCH: Bestefar har på seg en T-skjorte av Niilas.

Foto: Privat

– Jeg husker det var midt i blinken for meg. Uttrykket hans var så rått og urfolkspreget. Noe veldig unikt som jeg aldri hadde sett før, sier Niilas.

Dermed hadde det åpnet seg en ny dør for elektronikaprodusenten. Interessen for samisk kunst hadde økt denne sommeren, og han var klar for å omfavne det samiske i musikken sin.

Bestefar Reidar hadde også fått med seg inspirasjonen barnebarnet fikk etter Valkeapääs bøker.

– Han var veldig ivrig å bla i dem, spesielt de med masse bilder i seg. Jeg sa til han at det som kommer fram er det dypkulturelle. Den delen man ikke kan se eller høre. Man må bare oppleve det fordi man selv er til stede. Han er blitt så voksen nå at han forstår at vi har arvet dette fra fortiden, forteller Reidar.

Peder Niilas Tårnesviks album "Also this will change"

SAMISK UTTRYKK: Det nye albumet til Niilas har fått et samisk uttrykk.

– Jeg har jo innsett at om folk vil kritisere meg, eller stikke pinner i siden min for det jeg gjør, er jo deres problem, ikke mitt. Jeg prøver å utforske det samiske mer nå, via «mitt» territorium, som er gjennom musikk og kultur, sier Peder Niilas.

På min alder var alle født helnorsk. Etter hvert som jeg ble eldre lurte jeg på hvorfor naboer kom og satt seg ned for å snakke samisk med mamma. Det var først i 18–20 års alderen jeg fikk vite at jeg var samisk, sier reidar.

Avslutningsvis forteller Niilas at han ønsker å oppsøke det samiske miljøet i Bergen mer framover. Han vil også gjerne prioritere å få sydd seg kofte han kan pynte seg i.

Korte nyheter

  • Barnevernet i Kautokeino står ikke ubemannet

    Fredag ble det kjent at alle tre ansatte i barnevernstjenesten i Kautokeino kommune hadde sagt opp sine stillinger.

    Ifølge lokalradioen i Kautokeino, GLR er noe av grunnen økt trussel mot barnevernsinstitusjonen, og at de ansatte mener kommunen gjør lite for å beskytte dem.

    Merete Jenssen i barnevernstjenesten hos statsforvalteren i Troms og Finnmark mener det er en alvorlig situasjon.

    Og har derfor bedt om en nærmere redegjørelse og forventer svar fra kommunedirektøren på mandag formiddag.

    Ordfører i Kautokeino kommune, Anders Buljo sier situasjonen er utfordrende, men minner om at de ansatte har oppsigelsestid og at barnevernet dermed ikke står ubemannet.

    – De ansatte har oppsigelses tid på tre måneder. Da får kommunedirektøren god tid til å finne nye ansatte.

    Anders S. Buljo i valgdebatt i Kautokeino
    Foto: Marte Lindi
  • NTNU átnu máttsámiin ándagassii

    Norgga teknologalaš universitehta Tråantes, NTNU, ánui ikte máttasámiin ándagassii go muhtun sin dutkiin guhkká leat ovddidan boasttu dieđuid máttasámiid birra.

    – NTNU šálloša go ásahus ii leat ollašuhttán daid geatnegasvuođaid mat sis ge leat máttasámi álbmoga ektui. Sii leat meaddán ja dáid meattáhusain leat leamaš duođalaš váikkuhusat.

    Nu logai NTNU rektor Anne Borg máttasámi historjjá semináras Saemien Sijtes Snoases ikte.

    Muhtun NTNU historjjádutkit leat gitta ovddit čuohtejagi loahpageahčai dorjon Norgga etnográfalaš musea dološáigásaš oainnu máttasámiid ássama birra. Namalassii ahte máttasámit galget leat boahtán sin ássanguovlluide easkka maŋŋá go dáža boanddat ledje dohko ásaiduvvan.

    Dieid čuoččuhusaid leat earret eará arkeologalaš dutkamat mealgat dassái juo duššindahkan, muhto NTNU dutkit leat dattetge geardduhan daid dološ oainnuid.

    Ja vel dikkiin ge lea NTNU historjjádutki stáhta bealuštan dáid oainnuin eanageavahanáššiin máttasámi boazodolliid vuostá.

    Karl Erik Haug, guhte lea NTNU historjáprofessor ja instituhttajođiheaddji, lohká áddet bures dan go máttasámiin ii leat leamaš luohttámuš NTNU universitehtii.

    – Dát šaddá erenoamáš duođalaš ášši go universitehta historjjádutki lea geavahan iežas autoritehta jođihit almmolašvuhtii boasttu dieđuid máttasámi historjjá birra. Dán dagai vaikko gávdnojedje duođaštusat mat čájehit ahte čuoččuhusat eai doala deaivása, lohká Haug.

    NTNU geahččala dál njulget boasttuvuođaid.

    – Mis lea dál buorre gulahallan Saemien Sijten ja leat juo veahkkálagaid ohcamen ruđaid máttasámi historjjádutkamiidda.

    – Leat maid oahpaheaddjioahpahusas lasihan sámi sisdoalu ja muđuid ge lasihit sámi dutkamiid, lohká son.

    Saemien Sijte museahoavda, Birgitta Fossum, lea duđavaš NTNU šállošemiin.

    – Dajan juo njuolgga ahte máttasámiin ii leat leamaš áktánas luohttámuš dán universitehtii. Danne lea hui dehálaš ahte sis dál lea dáhttu njulget ášši ja nannejit máttasámi historjjádutkama, lohká son.

    Ii čága čihkosii ahte dát oainnut maid NTNU dutkit leat ovddidan, lea čuohcan garrasit máttasámiide, oaivvilda son.

    – Boasttu historjjálaš dieđut máttasámiid birra han leat ovtta nuppi dikkis ovddiduvvon. Dáid geažil leat máttasámit massán sin rivttiid, ja dat lea hui duođalaš ášši, lohká Fossum.

    Dál máttasámit doivot ahte sin historjjá ihtá oidnosii vai stuorraservvodat oažžu albma dieđuid sámiid birra.

    – Dat dagašii buori jos máttasámit dál besset vásihit ahte sin historjá, identitehta ja guhkes ássan máttasámi guovllus viimmat maid dohkkehuvvo Norgga almmolašvuođas, lohká Fossum.

    NTNU-rektor Anne Borg og museumsdirektør ved Saemien Sijte Birgitta Fossum
    Foto: Privat
  • NTNU-beklagelse: – Det er kjempeviktig

    – Vi kan jo si det rett ut at det sørsamiske samfunnet har ikke hatt veldig mye tillit til NTNU når det gjelder historieskriving. Derfor er beklagelsen fra NTNU kjempeviktig.

    Det sier Birgitta Fossum, som er museumsdirektør ved Saemien Sijte i Snåsa.

    På et seminar på Snåsa lørdag ba NTNU sørsamene om unnskyldning for at historikere ved universitetet representerte et syn på det samiske og bosettingsforhold som for lengst var faglig utdatert.

    Fossum er glad for at NTNU nå har tatt initiativ til å gjenreise tilliten. Hun oppfatter at sørsamene nå er forsiktige optimister i forhold til det som NTNU ønsker å bidra med.

    – Det at de har gått inn og sett på den skeive maktfordelingen som har vært, synes jeg er veldig bra. Det som ble presenteret på seminaret viser jo at disse forskerne ikke har tatt hensyn til noe annet enn det som understreker deres teori, om at samene var sent innvandrende til området.

    – Det at man nå ser det ansvaret som universitetet har hatt i dette og beklager, det lover godt for fremtiden, sier hun.

    Fossum håper at NTNU nå får til et godt samarbeid med det samiske samfunnet, for å komme videre og synliggjøre samisk historie på en god måte.

    Selv om dette initiativet fra NTNU ikke først og fremst kommer på grunn av Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, så er det viktig reparasjonsarbeid som må skje mellom sørsamene og NTNU, mener Fossum.

    – Det er jo en måte nå at det samiske samfunnet kan få en anerkjennelse for sin historie og sin identitet, og at man har en lang historie i det her området, sier hun.

    Dette er kanskje spesielt viktig i det sørsamiske området, der folk opplever hets fordi enkelte fortsatt trekker frem de utdaterte teoriene, som også forskere ved NTNU støttet, påpeker Fossum.

    Saken har også en alvorlig side som innebærer at dommer er avsagt på feil faktagrunnlag, minner hun om.

    – Den her historieskrivingen har jo vært brukt i rettssaker gang, på gang på gang. Man har mistet sine rettigheter fordi de her forskerne, som har vært skeiv i sin kildebruk, har fått komme til ordet, sier hun.

    Birgitta Fossum
    Foto: Marie Elise Nystad / NRK