Hopp til innhold

Påtroppende ordfører vil ha Porsanger med i Ávjovárri-samarbeidet igjen

Aina Borch (Ap) sier at den nye politiske ledelsen i Porsanger kommunen igjen skal bli en del av Ávjovárri urfolksregion.

Aina Borch og Ávjovárri urfolksregion

Aina Borch og det nye flertallet i Porsanger kommunestyre vil at kommunen igjen skal bli en del av Ávjovárri urfolksregion.

Foto: Fotomontasje / NRK/Google Maps

Valglogo

– Dette har vi diskutert og drøftet godt i samarbeidsgruppa, og da har vi kommet frem til av vi vil ta tilbake den samiske identiteten vår. Da er det helt naturlig for oss å søke samarbeid med Karasjok og Kautokeino. Hva dette vil føre til vil jeg ikke forskuttere, men jeg føler at det kan bli et veldig bra og konstruktivt samarbeid, sier Borch til NRK.

I juni 2014 vedtok flertallet i kommunestyret i Porsanger å melde kommunen ut av det Ávjovárri urfolksregion. Forslaget ble fremmet av Jonas Nymo (H) på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet.

Nymo argumenterte med at rådet ikke har oppfylt forventningene. Forslaget ble vedtatt med ti mot ni stemmer.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Cecilie Gjennestad og Aina Borch

Cecilie Gjennestad (SV) blir varaordfører og Aina Borch (Ap) blir ordfører i Porsanger kommune.

Foto: Privat

Nå er det et nytt flertall i kommunestyret i Porsanger bestående av Arbeiderpartiet (6), Tverrpolitisk liste (3), Sosialistisk Venstreparti (1) og Senterpartiet (1). De har 11 av de 19 mandatene i kommunestyret.

– Samerbeidet med Karasjok og Kautokeino er viktig for å kunne styrke den samiske identiteten i kommunen vår. Det vil også være med på å løfte den kvenske delen av Porsanger når vi sørger for å løfte det samiske. Vi må være med der kultur, identitet og språk utvikles. Med samarbeidet får vi bedre rammebetingelser. Samtidig er det viktig å spille på lag med de som er nærmest oss, forklarer Boch.

Vasara: – Velkommen tilbake!

Påtroppende ordfører i Kautokeino kommune, Johan Vasara (Ap), sier at Porsanger kommune er hjertelig velkommen tilbake til Ávjovárri-samarbeidet.

Johan Vasara

Påtroppende ordfører Johan Vasara (Ap).

Foto: Åse Pulk/NRK

– Jeg synes dette er veldig gledelig å høre. Det er veldig bra at de ønsker å være med i Ávjovárri-samarbeidet igjen. Det var beklagelig at de meldte seg ut av samarbeidet og det har også gått utover resultatene som kunne vært oppnådd hvis Porsanger fortsatt hadde vært en del av urfolksregionen, sier Vasara.

Hvordan fordeler er det med dette samarbeidet?

– Det er viktig først og fremst at samiske kommuner og kommuner der det ikke bor så mange mennesker, distriktskommuner, samarbeider. Da er det viktig å har med Porsanger for å fremme våre interesser overfor sentrale myndigheter og Sametinget, sier Vasara.

Hvis kommunestyret i Porsanger vedtar å melde seg inn i samarbeidet igjen, er det bare for dem å hoppe med?

– Vi må se på hvordan dette skal gjøres, men jeg personlig er i allefall veldig positiv til at Porsanger blir med i samarbeidet igjen, understreker Johan Vasara.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK