Hopp til innhold
Quiz

Klarer du å knekke disse samiske påskenøttene?

Påska er den perfekte tiden å trimme hjernen. Klarer du disse samiske påskenøttene?

Sámegillii: Man bures birget dán beassášgahčosis?

Gákti.
Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

1/10 Hvilken kommune heter «Rossen tjïelte» på samisk

Draktdeler til sørsamisk drakt
Foto: NRK

2/10 Hvem vant sangdelen i Sámi Grand Prix i 2019

Sámi Gran Prix 2019
Foto: PREASSADIEĐÁHUS

3/10 På hvilket samisk språk synger Katarina Barruk?

Katarina Barruk med sølje og samisk hårpynt foran en mikrofon.
Foto: Jonna Dunfjeld-Mølnvik

4/10 Hvilken utdanning hadde Nils Aslak Valkeapää?

Multikunstner Nils-Aslak Valkeapää.
Foto: Unto Järvinen / HS / Unto Järvinen / HS

5/10 Hvem var Sametingets tredje president?

Sametinget
Foto: Sametinget

6/10 Hvilken samisk kommune er størst arealmessig?

Meahcis
Foto: Erica Johansson / NRK Sápmi

7/10 Har Tanabreddens Ungdom vunnet Áillohaš musikkpris?

Deatnogátte Nuorat LP
Foto: NRK

8/10 Hva heter beltet på lulesamisk kofte?

Lulesamisk kofte
Foto: Laila Durán Foto Laila Duran

9/10 Hva er en «varis»?

Reinsdyr i et reingjerde
Foto: Anders Boine Verstad / NRK

10/10 Hvor ligger Ä´vv skoltesamisk museum?

Østsamisk museum
Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Ditt resultat

Du må svare på alle spørsmålene først.

Korte nyheter

  • – Det er veldig interessant å se at kommisjonen går inn i retten til land og vann

    Politisk kommentator i NRK Sápmi forklarer at ut av de 21 anbefalte tiltakene som Sannhets- og forsoningskommisjonen kommer med i rapporten, så er det noe som er diffust, men at det skal et betydelig språk og kulturløft til.

    Hun trekker frem et eksempel på tiltak som hun mener er spesielt og konkret:

    – Det er veldig interessant å se at Sannhets- og forsoningskommisjonen går inn i arealsakene, i retten til land og vann, som er veldig aktuelt nå med Karasjok-dommen i Utmarksdomstolen, hvor Karasjoks befolkning vant frem med at de har eiendomsrett til områdene innenfor kommunens grense.

    – Der sier Kommisjonen at disse rettighetene må kartlegges også utenfor Finnmark, forklarer Solbakk.

    Mona Solbakk
    Foto: nrk
  • – Ollu dieđut maid stuorraservvodagas eai soaitte diehtit

    Jurista ja sámi allaskuvlla rektor Laila Susanne Vars humai otná Buorre eahketbeaivi, Sápmi sáddagis Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta birra mii odne ovdanbukto Nationálateáhteris Oslos.

    – Dat lea hirbmat ollu diehtu sin barggus, ollu diehtu maid stuorraservvodagas eai soaitte diehtit, muhto maid sápmelaččat goit várra ieža dihtet hui bures. Dego internáhtta eallin, visot dat dáruiduhttima váikkuhusat sámi servvodagaide, lohka Vars.

    Son lea ruoŧabeale duohtavuođakommišuvnna láhttu, gos sii dál leat bargame sullasaš dutkamiid go Norggas leat dahkan. Vaikko ođđa raporttas leat ollu dieđut, de Vars lohka:

    – Dat mii munnje orui čielggas lea dat diehtu kommišuvnnas ahte dál lea dárbu álgit geahččat manne dat ii leat ávki dain mearrádusain maid stuorradiggi dahká main lea ulbmilin nannet, ovdamearkka dihte sápmelaččaid gielladili – ahte manne dat eai čuovvuluvvo.

    – Sámi vuoigatvuođaid hárrái dat lea okta diŋga maid Norga lohpida riikkaidgaskasaččat, muhto nubbi maid dáppe ruovttus čađahit, dat leat stuorra váilevašvuođat, lohka Vars.

    Laila Susanne Vars
    Foto: Dragan Cubrilo / NRK
  • Fylkesrådsleder: – Viktig å høre historiene

    Elin Dahlseng Eide, fylkesrådsleder i Nordland tar rapporten som om fornorsking på alvor. Det kommer frem i en pressemelding fra Nordland fylkeskommune.

    – Vi har en rekke minoriteter som har bodd lenge i Nordland, og som har vært utsatt for fornorsking. Den smerten du blir påført når du ikke får snakke ditt eget språk og ikke får leve ut den kulturen du er født inn i, kan nok de færreste sette seg inn i, sier Eide.

    Hun mener at rapporten vil gi bedre forståelse for minoritetenes utfordringer og fremme god dialog og sameksistens i fremtiden:

    – Det samiske språket og den samiske kulturen er en berikelse for samfunnet, en viktig del av den nordnorske historien og en ressurs for både lokal- og storsamfunn. Vi må ta vare på alle minoritetskulturene på en bedre måte enn vi har gjort til nå, påpeker Eide.

    Fylkesrådslederen oppfordrer til å ta rapporten på alvor og bruke den konstruktivt:

    – Gjennom denne rapporten har vi en unik sjanse til å forstå både saker og følelser langt bedre. Det må vi benytte oss av. Vi skal snakke sammen, møte hverandre og videreutvikle dialogene.

    Elin Dahlseng Eide
    Foto: Mathias Mikalsen