Hopp til innhold

– Vi får flau smak i munnen

– Når ble samer sist slått, sparket og spyttet på av offentlige ansatte fordi vi er samer? Kvinner og barn voldtatt fordi vi er samer og mindre verdt enn andre? Nektet skolegang fordi vi er samer?

Yakye Axa, urfolk Paraguay

Bildet viser yakye axa-folket i Paraguay.

Foto: Sofia Martinez / Afp

Kjellrun Wilhelmsen

Kjellrun Wilhelmsen.

Foto: Privat
Toril Bakken Kåven

Toril Bakken Kåven.

Foto: Privat

Disse spørsmålene stiller Nordkalottfolkets sametingsrepresentanter Toril Bakken Kåven og Kjellrun Wilhelmsen i en pressemelding.

Utgangspunktet er ILO-konvensjon 169. Sametinget skal i neste uke behandle tingets rapport til ILO for perioden 1. juni 2008 til og med 31. mai 2013. Her er grunnlaget for saken (ekstern lenke).

Sametinget har 77 punkter i rapporten som viser hvordan Norge ivaretar sine forpliktelser som skal beskytte urfolks og stammefolks levemåte og kultur ut fra disse folkenes egne prioriteringer.

– Kvinner og barn voldtas og drepes

Kåven og Wilhelmsen mener en diskusjon om situasjonen for verdens urfolk er et viktigere enn å diskutere situasjonen for samer i Norge.

– Vi hører hver dag om kvinner og barn som voldtas og drepes, hvor urfolk blir enda verre behandlet enn den øvrige befolkningen. Vi hører om land hvor flertallet er urfolk, men som likevel blir undertrykket av et mindretall, uten rett til utdanning, man får ikke jobber, og hvor trakassering, vold og diskriminering heller er regelen enn unntaket, skriver de i pressemeldingen.

Kåven og Wilhelmsen skriver at de er svært takknemlige for hva samer i Norge har oppnådd.

– Det er ikke slik at alt er bare bra i Norge, på flere området er det fortsatt mye ugjort. Men, slik verden er i dag, bør en konvensjon dreie seg om å løfte 95 prosent ut av fattigdom, nød, vold, diskriminering og trakassering – og ikke de siste 5 prosent opp til et forhøyet nivå flertallet av urfolk aldri vil oppleve å nå, heter det i pressemeldingen.

– Får flau smak i munnen

Nordkalottfolkets representanter lister opp noen av punktene i rapporten fra Sametinget.

– Vi får en flau smak i munnen. Er det vi i Norge som har de store, alvorlige svært alvorlige overtrampene på urfolk? Når ble samer sist slått, sparket og spyttet på av offentlige ansatte fordi vi er samer? Kvinner og barn voldtatt fordi vi er samer og mindre verdt enn andre? Nektet skolegang fordi vi er samer?

Sametingspolitikerne fra Nordkalottfolket mener ILO-konvensjonen er rigid, og derfor blir det vanskelig for flere land å ratifisere den.

– Hadde man i stedet hatt en konvensjon som i aller fall slo fast at vold, trakassering, diskriminering og andre alvorlige lovbrudd og menneskerettigheter blir slått hardt ned på og fulgt opp av verdenssamfunnet, ville man kanskje hatt en reell mulighet til et bedre liv for verdens urfolk, skriver Kåven og Wilhelmsen i pressemeldingen.

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.