Hopp til innhold

Salget av oppblåsbare båter går til værs

– Dette er vel Nord-Norges svar på hengekøyer, sier nyfrelst packraft-elsker.

To personer ute på packrafttur med en isbre i bakgrunnen

PACKRAFTTUR: Turene med de oppblåsbare båtene har blitt mer populært.

Foto: Tomasz Furmanek / Privat

– Man får se naturen fra et helt annet perspektiv.

Det sier Trond-Ari Søreng til NRK. Ringebu-mannen har nylig flyttet til Karasjok og sier fremkomstmiddelet har åpnet opp for nye naturopplevelser.

Trond-Ari Søreng på padletur i packraft

FLOTTE TURER: Trond-Ari Søreng har allerede fått mange fine naturopplevelser etter at han gikk til innkjøp av en packraft. Her fra elven Kárášjohka i Finnmark.

Foto: Privat

Packrafter kan beskrives som kajakklignende båter som blåses opp på land og som kan brukes i alt fra sjøen, røffe elvestryk til rolige vann. De kjennetegnes ved at de er breiere enn kajakker.

Hengekøyer har blitt omtalt som en av tiårets trender. Kanskje kan de populære packraftene ta over tittelen etter at interessen for friluftsliv har økt grunnet koronautbruddet.

Søreng har allerede rukket å bli packraftfrelst, kun etter noen få turer.

Tilgjengeligheten trekkes frem som en av de store fordelene.

Der man tidligere så utfordringer i å krysse elver og vann, ser man nå veier. I stedet for å gå omveier rundt vann, padler man rett over.

Packrafter ved elvekanten i Langedalen i Sogn

STABILE: Packrafter kjennetegnes ved at de er litt breiere enn kajakker og er oppblåsbare.

Foto: Magnus Olsen / Privat

Doblet salget

Men Søreng er langt fra den eneste som har blitt padlefrelst.

Packraft Norge, en av Norges ledende leverandører, har nærmest opplevd en eksplosjon av interesse. De har doblet salget sammenlignet med fjorårets periode.

I 2020 er det blitt solgt omkring 4000 packrafter i Norge. I samme periode i 2019 var det solgt rundt 2000 packrafter, anslår Magnus Olsen, salgs- og markedsansvarlig hos Packraft Norge.

Totalt finnes det rundt 15.000 packrafter spredt over landet.

– Det er en ganske eksplosiv vekst, spesielt på det sentrale Østlandet og i Troms og Finnmark, sier Olsen.

XXL, Nordens største sportskjede, melder også om økende interesse fra kunder.

Hvis man sammenligner packrafter med hengekøyer, har salget vært mer eksplosivt for køyene. Fra koronanedstengningen i mars og til over påske, var det solgt mer enn 2000 hengekøyer hos forhandleren Fjellsport.no.

Hengekøyesalget hittil i år har tidoblet seg sammenlignet med hele 2019.

Magnus Olsen i rød packraft ned på vei elvestryk ved Langedalen i Sogn

UTE PÅ TUR: Elvestrykene kan være ekstra nervepirrende, selv i packrafter. Her er Magnus Olsen på vei ned et elvestryk.

Foto: Ørjan Opperud / Privat

Tilgjengelighet

Om packrafter klarer å hamle opp med populariteten til hengekøyen er vanskelig å si, men potensialet er absolutt der, mener Olsen.

– Folk er mye mer på norgesferie i år og foreldre tar med barna for å gjøre noe gøy som også er lavterskel, sier Olsen om fremkomstmiddelet.

Hund i gul packraft

TILGJENGELIGHET: Packraftene er ofte veldig lette og mer stabile. Man kan også få med sine firbeinte venner i båten.

Foto: Charlotte Mollan Bremset / Privat

De fleste packraftene veier mellom to og fire kilo. På packraften kan man også feste fast sekken og bære båten enkelt på land. Ute på tur kan de pakkes ned til en sovepose.

Packraftene passer til personer i nesten alle aldre, mener Olsen. Den skiller seg fra kajakker og kanoer ved at de er mer stabile når de ligger i vannet. Den er også enkel å manøvrere.

– Absolutt alle kan bruke packrafts, oppsummerer Olsen.

Packraft i røffe elvestryk

RØFT ELVESTRYK: Packraftene kan brukes nesten over alt, fra stille vann til tøffe elvestryk.

Foto: Tomasz Furmanek / Privat

– Større utfordringer

Søreng, som er en av de fire tusen som har gått til nyinnkjøp av packrafts, ser ikke bort fra at det blir mange flere turer med nyinvesteringen.

Enn så lenge har det gått i rolige elver og vann, nå ser han frem til større utfordringer med stryk og røffere elveleier.

– Jeg har ingen erfaring fra å padle i kajakk tidligere. Det å komme i gang med packrafts gikk fort og jeg ser frem til flere turer med større utfordringer, sier Søreng.

Korte nyheter

  • Vil ikke rive omdiskuterte vindturbiner

    Olje- og energidepartementet (OED) skriver i et brev til Sametinget 24. juni at det ikke er aktuelt å rive ned de omdiskuterte vindturbinene på Fosen. – Departementet mener at det ikke foreligger noen plikt til å sørge for umiddelbar stans av driften av vindkraftverkene eller at vedtaket oppheves uten videre prosess, skriver OED. Høyesterett i storkammer slo 11. oktober 2021 enstemmig fast at samiske rettigheter er krenket, og at vedtakene om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse på Fosen derfor er ugyldige.

    Storheia vindpark
    Foto: Heiko Junge / NTB
  • Slutt på ordningen med vårjakt på ender

    Etter en prøveordning på ti år er det nå slutt på vårjakt på ender i Kautokeino. Ordningen har vært omdiskutert. Klima- og miljødirektoratet skriver i et brev til kommunen de har begynt å se på fremtiden til denne ordningen, opplyser ordfører Hans Isak Olsen til GLR. – De ønsker et møte med oss og et folkemøte i midten av oktober. Jeg har tro på at vi skal få til en ny ordning, tror Olsen.

    Čilá. Skjul.
    Foto: Marie Elise Nystad / NRK
  • Vilma navdá Sámi sáhttit vuoitit MM:a

    FA Sámi čiekči Wilma Ritzén navdá joavkkus stuorra vejolašvuođaid vuoitit historjjálaš Máilmmemeašttir čiekčamiid. – Šaddá hirbmat suohtas ja stuorra vásáhus johtit dáiguin nieiddaiguin Indiai čiekčat MM:s. Jáhkán mis leat stuorra vejolašvuođat vuoitit dáid gilvvuid. Mis lea hirbmat buorre joavku. Mis leat muhtin veahá boarreaset čiekčit geain lea hárjáneahpmi ja nuorra čiekčit geain lea energiija, dadjá Ritzén SR Sápmi neahttasiidui. Conifa lágida vuosttaš geardde historjjás MM čiekčamiid nissoniidda. Čiekčamat leat Indias suoidnemánus 1. gitta 6. beaivái.

    Wilma Ritzén
    Foto: Privat