– Det økonomiske tapet kan være forholdsvis stort for enkelte representanter, avhengig av hvordan bedrift man driver. For eksempel en lege, som gjerne har 800-900 kroner i timen eller advokater en en timelønn på 2000-3000 kroner, vil tape noe voldsomt på å sitte på Sametinget, påpeker Bakken Kåven.
Bakken Kåven driver selv et firma i Alta og hennes reelle tap per dag er på oppunder 4000 kroner. Likevel forholder hun seg til de satsene som Sametinget har satt, nemlig 3000 kroner per dag for tapt arbeidsfortjeneste.
– Man kan jo ikke søke mer enn satsen. Det vil jo alltid være sånn at man som privat næringsdrivende risikerer å tape penger på å være med i politikken. Det er noe som alle næringsdrivende er kjent med. Men det er satt en sats og den forholder man seg til, sier Bakken Kåven.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Dekker ikke de reelle tapene
Sametinget økte i mai 2012 satsen for tapt arbeidsfortjeneste for næringsdrivende fra 2.000 til 3.000 kroner per dag, men for mange næringsdrivende er dette langt fra nok til å dekke de reelle tapene.
– Man kan jo alltid diskutere disse satsene, om de skal være høyere eller lavere, men et sted må man jo sette en grense. Jeg synes at det er helt greit at den grensen er på maks 3000 kroner. Det har jeg ingen problemer med. Sånn er det å være i politikken. Av og til får du ikke gjort opp for det tapet når du har en liten bedrift. Det er vi alle inneforstått med, understreker Toril Bakken Kåven.
Til daglig eier og driver hun Nordlysmat AS i Alta. I tillegg har hun en godt betalt rådgivervirksomhet innen blant annet turisme og næringsutvikling.
– Utgiftene løper hele tiden, men produksjonen og omsetningen faller når jeg er borte fra jobb. Vi er en liten bedrift, så det koster penger å frigi sin daglige leder til sametingsarbeid. På mange måter har Nordlysmat sponset Sametinget de årene jeg har vært politisk aktiv, sier Toril Bakken Kåven til avisa Ságat.
